Velkommen til auksjon nr. 19 og 20 på Grand Hotel i Oslo 9. og 10. mai 2020

Oslo Myntgalleri AS avholder auksjon nr. 19 og nr. 20 i Rococo salen på Grand Hotel i Oslo lørdag 9. mai og søndag 10. mai 2020.

Vi starter lørdag 9. mai 2020 kl. 10:00 med objekt nr.1 fra Samlingen til en perfeksjonist: 2 Speciedaler 1648

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

S.9 var., NMD.25, H.7B,  kvalitet: 1+,  utrop: 175.000,-

 

 

Godt nytt år 2020

Godt nytt år til alle våre kunder, takk for ett flott samlerår 2019. Vi gleder oss til 2020, og satser på at året blir minst like begivenhetsrikt som i år, både for myntsamlere og seddelsamlere.

 

«Julemynt»

Quadrupla Innocens XI. år 1 (1676)

Quadrupla (4 scudi) er en stor gullmynt preget for første gang i 1547 under Karl V. for Neapol og Sicilia. På advers portrett av Innocens XI., på revers Madonna og barnet, omgitt av fire helgener.

Denne mynten er veldig sjelden, det finnes kun meget få eksemplarer i privat eie. Ble solgt i OMG i 2019 og er ikke til salgs.

50 øre/ 15 skilling 1874

En undersøkelse av myntsirkulasjonens sammensetninig omkring 1872/73 viste at dansk og svensk mynt i betydelig omfang ble brukt i Norge, trass i at forskjellig pengesystem i de tre land førte til ugreie omregninger. Når de norske myntene ble gjort identisk med nabostatens, måtte det virke stimulerende på dette forholdet. Loven av 4. juni 1873 søkte å holde landet utenfor myntunionen- i realiteten betydde den en tiltredelse. Den dobbelte verdiangivelse på de norske myntene gjorde bruken innenfor «den skandinaviske myntunion» enda lettere. Wilhelm Kullrich leverte nye reversstempler til 1 kronen og 50 øren.

Vi legger ut et flott nær usirkulert eksemplar av 50 øre/ 15 skilling 1874

 

Diadumenian

Diadumenian, romersk keiser fra mai 218 til 8. juni 218. Han ble født som Marcus Opellius Diadumenianus i år 208 som sønn av Macrinus. Gutten ble hyllet som Caesar i mai 217, kort tid etter at faren ble keiser (11. april 217) og fikk tilnavnet Antoninus, etter Caracalla. Mynter med Diadumenian som Caesar ble preget i ca. 13 måneders periode. Han ble medkeiser i mai 218 og fikk tittel augustus. Macrinus tapte mot Elagabal 8. juni 218 og ble drept da han prøvde å rømme. Det ble gjort et forsøk på å sende Diadumenian i sikkerhet til parterkongen men gutten ble raskt pågrepet og henrettet. Hans hode ble gitt til Elagabal som trofé.

Dagens mynt er en veldig pen denar fra denne kortvarige keiseren.

 

Mynter fra Rundefunnet

I det herrens år 1725 forliste tremasteren Akerendam utenfor øya Runde på Sunnmøre. Ombord i båten var det 19 pengekister. Av disse ble 5 berget. Resten av pengene ble igjen i og rundt vraket. Der ble de liggende til tre sportsdykkere i 1972 fant store mengder med sølv og gullmynter spredd utover havbunnen. Skatten var gjenoppdaget. Totalt ble det i 1972 og 1973 funnet ca. 50.000 sølvmynter og 6.000 gullmynter.

Vi legger ut noen fine og rimelige eksemplarer av 2 stuiver, sølvmynter fra Rundefunnet.

 

 

Valerian I. AR antoninian

Valerian ble født som Publius Licinius Valerianus i en adelig senatorfamilie i år 193/195/200. Han var gift med Egnatia Mariniana, sammen fikk de sønn, den senere keiser Publius Licinius Egnatius Gallienus. Valerian ble romersk keiser i år 253, han regjerte med Gallienus som medkeiser. Det var mye uro i Rommerike og Valerian og Gallienus delte riket for å løse problemene. Gallenius tok ansvaret for den vestlige delen og Valerian dro østover for å løse den perssiske trusselen. Han oppholdte seg i flere år i øst og fikk Syria tilbake under romersk kontroll. I 259 var han i nordlige Mesopotamia sammen med sine styrker for å slå tilbake persisk aggresjon. Pestutbrudd har betydelig svekket hæren hans og han tapte slaget ved Edessa mot den persiske kongen Shapur. Valerian er den første og eneste romerske keiseren som ble tatt i fangenskap. Livet hans som fange ble veldig kort (døde i 260). Han ble brukt som fotskammel for Shapur når Shapur skulle på sin hest og hans lik ble utstoppet og brukt som trofé i et persisk tempel.

Vi legger ut en flott antoninian fra denne keiseren, preget i Viminacium.

 

Attica AR tetradrachme Athen

Da de første mynter omkring 700 før Kristus så dagens lys, var den arkaiske kunstform alminnelig utbredt i det antikke område omkring Middelhavet. Mennesket ble fremstilt slik som man best kjente det i bevisstheten, uten hensyn til hvordan øyet faktisk oppfattet det. Hodet ble tegnet i profil og øyet ble tegnet forfra. Dette begynnerkunstens øyet, også kallet «egyptisk øye» tillegges forøvrig en magisk betydning: f. eks. at gudene holdt øye med en, selv om hodet var tegnet i profil. Først 300-tallets tetradrachmer gir oss en Athena litt mer i pakt med samtidens kunst, slik som denne mynten vi legger ut her. Athens ugler er kjent som den første verdensmynt, dvs. en mynt som ble akseptert i hele den kjente delen av verden.

Vi legger ut et meget rimelig eksemplar av Athen tetradrachme i kv.1

 

Penning Magnus den Gode

Magnus den Gode (1024-1047) var konge i Norge (1035-1045) og  Danmark (1042-1047). Han var sønn av Olav den hellige og Alvhild, tjenestekvinne på kongsgården. I dåpen fikk han navn Karlamagnus etter Karl den store. Da Olav måtte flykte til Gardarike (deler av dagens Russland og Ukraina) ble den fire år gamle sønnen Magnus med. Han ble igjen hos den russiske fyrsten Jaroslav da Olav dro videre. Olav den hellige døde 29. juli 1030 i slaget ved Stiklestad. Fire år etter Olavs død dro Kalv Arnesson, norsk vikinghøvding til Russland for å hente Magnus og gjøre ham til konge. I 1035 kom Magnus tilbake til Norge og ble hyllet som Norges konge. Tilnavnet «den Gode» har han fått siden han hørte på advarsler mot dårlige rådgivere og var den rettferdige konge som holdte loven og respekterte inngåtte avtaler. I 1047 falt Magnus fra en hest og fikk alvorlige skader som var årsaken til hans død kort tid etterpå.

Vi legger ut en penning fra denne kongen i fantastisk kvalitet.

 

Tiberius AR denarius: mynt omtalt i Bibelen

Matteus 22: 17-21  (17)Si oss hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?  (18)Men Jesus merket deres ondskap og sa: Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? (19)Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar, (20)og han spurte: Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her? (21)»Keiseren» svarte de. Da sa han til dem: Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.

Vi legger ut et pent eksemplar av den mynten historikere antar er den i Bibelen omtalte skattens mynt.

 

Gullspecien 1873-1875

Gullspecien var basert på speciedalersystemet og ble bestemt til 1,6219 g fint gull. Speciedaleren ble nå delt i 4 kr. á 30 skilling. Den gamle speciedaler i sølv ble inndratt. Meningen var at de lave verdier skulle tjene som skillemynt fortsatt. Således kunne staten spare de store beløp som en fullstendig innveksling av den gamle myntmassen ville koste.

I det norske gullspecie-system ble myntene preget med dobbel verdiangivelse. I de to årene dette system var gyldig, ble de preget 5 sp.d./20 kr. og 2 1/2 sp.d./10 kr. i gull. Adversen viser kongens bilde med titler og valgspråk. På reversen ser vi det norske riksvåpen – løven med St. Olavsøksen, verdiangivelser og utmyntingsformel: 124(20 kr) og 248 stk(10 kr). på 1 kg fint gull, samt pregeår og merket til Den Kongelige Mynt på Kongsberg.

Vi legger ut et usirkulert eksemplar av en 2 1/2 specie/10 kroner

 

Caracalla AR denarius

Caracalla ble født som Lucius Septimius Bassianus, sønn av Septimius Severus og Julia Domna i 188 i Lugdunum der faren var guvernør. Senere endret familien navnet hans til Marcus Aurelius Antoninus, kallenavnet Caracalla fikk han pga. en klesdrakt i gallisk stil han ofte bar. Carracalla ble som 9 åring utropt til medkeiser i 198, hans bror Geta som bare var ett år yngre fikk keisertittel i år 209. Da faren døde i 211 var hans to sønner, Geta og Caracalla alene om makten. Geta ble myrdet året etter av brorens menn. Caracalla hadde omfattende pengebruk som keiser, han arrangerte mange gladiatorkamper for å bli likt blant folk. Det førte til økonomiske problemer. Han innførte en ny mynt, antoninian (dobbelt denar) i 214. Caracalla ble drept av sine egne soldater, antagelig på befaling av Macrinus i 217.

Vi legger ut en denar fra denne keiseren i kv.01, preget i Roma i år 203.

 

2 kronen 1914

Grunnlovsjubileet krevde sin minnemynt. Finansdepartementet hadde utlyst en åpen konkurranse om preget høsten 1913. I alt 90 utkast kom inn – flest tegninger. To 1.prisvinnere ble utpekt: Dagfinn Werenskiold og Ingebrigt Vik. Juryens avgjørelse ble sterkt kritisert av professor Bredo Morgenstierne som mente at vinnerne ikke hadde laget mynter, men snarere hadde kommet med forslag til medaljer. Vinnerutkastene ble ikke brukt. I stedet fikk billedhuggeren Gunnar Utsond i oppdrag å lage de endelige modeller. Utsonds mynt viser på adversen Mor Norge, mens riksvåpen over skog pryder reversen.

Vi legger ut et eksemplar i kv. 01

 

 

 

 

Oscar I.

Oscar I. (1799-1859) var eneste sønn av kong Karl Johan. Han ble født i Paris som Josef Frans Oskar da faren var krigsminister, Napoleon var en av faddere. Navnet Oscar lånte foreldre fra en av heltene i en populær bok i samtiden. Han kom til Stockholm i 1811 sammen med sin mor. Oscar giftet seg som 24 år gammel med Joséphine Maximilienne Eugénie Napoléonne, prinsesse av Leuchtenberg. Sammen fikk de fem barn. Oscar ble aldri kronet i Norge. Han skulle bli kronet i Nidarosdomen i 1847 men siden dronning Josephine var katolikk nektet biskopen å krone henne. Oscar ble veldig populær i Norge, han godkjente et selvstendig norsk flagg og stiftet St. Olavs orden. Han kunne både norsk og svensk i motsetning til sin far som pratet mest fransk. Det kongelige slottet i Oslo ble ferdigstilt i hans regjeringstid i 1849. I 1857 fikk kongen en hjernesvulst og døde to år senere.

Under Oscar I. ble det kun preget mynter i sølv siden Carl XIV Johans storproduksjon av kobbermynter mettet markedet lenge etter kongens død. Kongeportrettenes myntstempler ble laget av Lea Ahlborn, verdens først kvinnelige myntgravør.

Vi legger ut tre flotte mynter fra Oscar I. i toppkvaliteter, klikk her for å ta en titt

Elagabal AR denarius

Elagabalus (203-222) var sønn av Julia Soemias, eldste datteren til Julia Maesa (søsteren til Julia Domna). Tidlig i sin ungdom fungerte han som prest for solguden El-Gabal i Emesa, sin hjemby. Navnet Elagabalus ble først benyttet etter at han var død. Etter at keiseren Caracalla ble myrdet (217) og erstattet av Macrinus har Julia Maesa klart å få satt i gang et opprør mot Macrinus. Det ble spredt rykte om at Elagabalus var sønnen til Caracalla. Macrinus tapte slaget ved Antiochia og ny keiser Elagabalus tok navnet Marcus Aurelius Antoninus Augustus. Ved sin ankomst til Roma i 219 ble han gift med Julia Paula men ekteskapet varte ikke lenge. Keiserens oppførsel ble etterhvert helt ekstrem som følge av bla. ubegrenset makt, promiskuitet og dårlig påvirkning av moren. I mars 222 ble både han og hans mor drept av  pretorianer garden.

Vi legger ut en denar i flott kvalitet. På reversen er Elagabal i presteantrekk og ofrer over et alter.

 

 

5 øre 1945

Pregingen av bronse- og nikkelmynter under 2. verdenskrig måtte stanses. Disse metaller var viktige for den tyske rustningsindustri. Av den grunn krevde tyskerne bruk av krisemetaller til myntproduksjonen. Som i 1. verdenskrig ble jern brukt til de tre minste skillemynt-verdier. De store ørevalørene ble produsert i sinkblanding.

5 øre 1945 er forholdsvis vanskelig å få tak i siden det ble kun preget 408.000 eksemplarer. Advers avbilder riksvåpenet. De små sammensatte skjoldmerkene på revers, såkalte triquetrae, er hentet fra Harald Hardrådes (1047-1066) penninger.

Modelleringen og graveringsarbeidet til krigsmyntene ble utført av justermester ved Den Kongelige Mynt, Edvard Eriksen.

Mynten vi legger ut er i kv. 1+/01, pris: 2.500,-

1 skilling 1771

1 skilling 1771 ble preget i 9 av årene i perioden 1771-1785 ved tre forskjellige myntsteder (Altona, Kongsberg og København). Gjennom alle årene preges mynter med likt preg og årstallet 1771, til sammen ca 55 millioner stk. Forsiden viser Christian VII´s dobbelmonogram med krone og perlering på kanten av mynten. Baksiden viser skrift «1 SKILLING DANSKE KM 1771» i 5 linjer samt rosetter på hver side av 1-tallet og under årstallet 1771. «KM» står for kobber mynt. Antall punkter preget etter DANSKE, KM, 1771 og mellom initialer KM er varierende. 6. april 1812 ble det hengt opp plakater om tilbakekalling av alle eldre kobbermynter inklusive 1 skilling 1771 under trussel om konfiskasjon. Senere plakat fra 28. april 1813 informerte om at 1 skilling 1771 kunne brukes videre, gjeldende som 2 riksbankskilling. I Danmark ble bruk av denne mynten avsluttet 13. september 1814 mens i Norge var 1 skilling i sirkulasjon helt til utgangen av 1876. Når man sammenligner 1 skilling 1771 med «sildeflass» 1 skilling 1812 er dette veldig tydelig tegn på inflasjon.

På 1970 tallet fikk man i Norsk Numismatisk forening beskjed om at man ikke kunne kalle seg myntsamler dersom man ikke eide en 1 skilling 1771.

Vi legger ut et pent eksemplar i kv.1+ preget i København.

 

5 rubel 1909 Nikolai II.

Nikolai II. (1868-1918) ble den siste i en lang rekke med Romanov-tsarer. Moren til Nikolai var født prinsesse Dagmar av Danmark. Hun var tante både til dronning Maud og kong Haakon VII. I 1894 døde faren til Nikolai, Alexander III av nyrebetennelse. Dette skjedde forholdsvis uventet og Nikolai var ikke helt klar for oppgaven som tsar. Han giftet seg samme året med Alexandra av Hessen. Hans kone var en av de få han ikke kranglet med. Sammen fikk de fire døtre og en sønn. I 1917 valgte han å gå av grunnet sosialistisk revolusjon. Den abdiserte tsaren og familien hans ble tatt i fangeskap. Etter at bolsjevikene grep makten ved oktoberrevolusjon i 1918 ble hele familien sendt til Jekaterinburg og henrettet 17. juni 1918.

Mynten vi legger ut er fra et av de sjeldne årstallene i flott usirkulert kvalitet

 

Sølvdollar

Dollar er en myntenhet som ble lovbestemt i USA i 1792 og i sirkulasjon fra 1794. Forbildet til dollaren var den spansk-amerikanske 8 real som veide litt under 27 g med 90% sølvinnhold. Den siste sølvdollar til sirkulasjon ble preget i 1935. Inntil 1921 ble det preget «Morgan type» og deretter «Peace type». Mynten ble innført igjen i 1971 men i uedelt metall.

Vi legger ut et pent eksemplar fra 1881, myntmerke O viser at mynten er preget i New Orleans (myntproduksjon fra 1838 til 1909)

 

Reisedaler 1788

Reisedaleren 1788 er preget i Altona i 5000 eksemplarer til bruk under kronprinsens (Frederik VI.) reise til Norge i 1788. En morsom ting med reisedaleren 1788 er at den også dukker opp i Norges kamp for selvstendighet i 1814. Stattholder Christian Frederik foretok i 1814 en reise fra Christiania opp Gudbrandsdalen til Trondheim og ned Østerdalen for å propagandere for selvstendighetstanken. Ved stattholder kontoret i Christiania lå de reisedalerene som ikke ble brukt i 1788, Christian Frederik tok med seg disse og delte ut til mennesker han møtte på ferden tur/retur Trondheim. Innskriften på reversen «Urokkelig som Dovres høie fjelde staar Norges sønners troskab mod og velde» må jo ha egnet seg godt i tanken om selvstendighet. Reisedaleren 1788 er også Norges eneste courantdaler (ikke speciedaler) og den eneste norske mynt fra dansketiden hvor kongens titler på adversen står på dansk og ikke latin.

Vi legger ut et flott eksemplar i kv. 1+

Carl XIV. Johan

Carl XIV. Johan, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte ble født i 1763 i Pau i Frankrike som yngst av 5 søsken i en familie med anspent økonomisk situasjon. Noen måneder etter farens død i 1780 vervet han seg i militær. I 1798 giftet han seg med Désirée Clary, kjøpmannsdatter fra Marseille, hennes eldre søster Julie var gift med Joseph Bonaparte. Han gjorde en fremragende militær karriere i den Franske hær, helt opp til Marskalk. Dette førte til at Jean Baptiste i 1810 ble valgt til svensk tronfølger av Sveriges riksdag. Han ble adoptert av kong Karl XIII. under navn Carl Johan. 6. februar 1818, dagen etter at Karl XIII døde, ble han utropt til konge. I mai ble han kronet i Storkyrkan i Stockholm og i september i Nidarosdomen i Trondheim. Som konge førte han en veldig fredelig politikk. Denne kongen satte flere spor etter seg i Norge, hans betydeligste prosjekt var byggingen av Det kongelige slottet.  Carl Johan døde etter lengre sykdom den 8. mars 1844.

Vi legger ut fem flotte mynter fra denne kongen, bla. 1829 speciedaler i kv.0, klikk her for å se på alle

 

 

 

 

Geta AR denarius

Geta (189-211) var sønn til Septimius Severus og Julia Domna. Han styrte sammen med sin far og sin eldre bror Caracalla fra 209. Etter farens død i 211 styrte han sammen med Caracalla til han ble myrdet på Carracallas ordre. Geta hadde samme dårlige temperamentet som sin bror men viste mer respekt for sin far. Det var snakk om å dele riket mellom Geta og Caracalla. Julia Domna brukte sin makt til å blokkere planen, mulig hun var redd for krig mellom brødrene. Geta ble stukket i hjel av Caracallas menn i huset til Julia Domna hvor han kom ubevæpnet og døde i morens armer. Hans navn og minne ble underlagt fordømmelse, navnet ble fjernet fra skrifter og ansikt skrapet av fra skulpturer og malerier. Først keiser Elagabal ordnet ofisiell restaurering av Getas navn og minne.

Mynten vi legger ut er preget i Roma i 210/211, dvs. kort tid før Geta døde

Sovereign

Sovereign er en engelsk gullmynt preget første gang i 1489 under Henrik VII, og den tilsvarte 20 shillings. Denne store praktfulle mynt i sengotisk stil med kongen sittende på en trone med septer og rikseple skulle veie 15,55 g og inneholde 15,47 g rent gull. Baksiden viser kongevåpenet med en rose som bakgrunn, rosen var symbolet til det nye Tudor dynastiet. Under Henriks etterfølgere ble gullinholdet og myntsystemet ofte endret. I 1817 gjeninnføres sovereign som erstatning for guinea. Den nye sovereign veide 7,9881 g med innhold av rent gull på 7,3224 g. Selv om mynten opphørte som betalingsmiddel under 1. verdenskrig, er den preget opptil i dag.

Vi legger i dag ut et pent eksemplar fra 1904 med Edward VII`s portrett på adversen, og St. Georg som dreper dragen på reversen.

 

Store Norske Spitsbergen Kulkompani

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS ble etablert i 1916, og driver fortsatt med gruvedrift på Svalbard. Hovedproduksjonen er utvinning av kull, og det utvinnes fortsatt ca 100.000 tonn kull fra gruvene i året, hvorav 25% brukes til lokal energiproduksjon for Longyearbyen. Fra starten og frem til slutten av 70-tallet utstedte de egne sedler. I dag jobber Store Norske Spitsbergen Kulkompani også med omvisning for turister, samt å gjøre bosetningen tilgjengelig for forskere og turister.

Store Norske Spitsbergen Kullkompani hadde egne sedler helt fram til 1980, da ble de erstattet av vanlige norske sedler.
«Svalbard-sedlene» er i dag et populært samleområde, ikke bare blant norske samlere, men mange andre.

Sedlene var sesongbaserte, og var kun mulige å løse inn den sesongen man jobbet i gruvene, så de aller fleste sedlene som var i omløp er løst inn. Men noen dukker til tider opp på samlermarkedet.

Vi har en 10 øre fra perioden 1950/51 for salg i nettbutikken, du finner den blant sedlene fra Norge.

 

Pris : 1500,-

8 escudos (dublon) 1788 Carl III. preget i Lima, Peru

Dublon er et allminnelig navn for flere spanske gullmynter. Opprinnelsen til navnet kommer antakelig fra Carlos og Juana`s (1506-1516) dobbeltexelente (dobbeldukat) med dobbeltportrett og betyr «det dobbelte». Det finnes tre typer mynter som har hatt dette navnet: dobbelt escudo (6,75 g) innført under Karl I. i 1536, 4 escudos med vekt 13,5 g og dubloner med vekt ca 27 g. Disse store gullmyntene ble først preget under Filip III. (1598-1621). Vi legger ut et flott eksemplar fra 1788 med nydelig patina, preget i hovedstaden i den spanske kolonien Peru.

 

 

5 kroner 1968

Den synkende pengeverdi og det økende seddelomløp nødvendiggjorde en større skillemynt enn kronestykket. 5-kronersseddelens dager var talte. Myntgravør Hansens forslag til preget ble godkjent. 5-kronen ble satt i produksjon fra 1963. Riksvåpenet fikk nå en fremtredende plass. For første gang siden 1825 finner vi myntdirektørens signatur (på randen B=Arne Bakken) på en norsk mynt. Myntgravørens signatur (øH = Øivind Hansen) er også på plass etter en pause siden 1919.

Vi legger ut et usirkulert eksemplar fra 1968

 

Örtug Sten Sture den eldre: den første svenske mynten med årstall

Sten Gustafsson Sture den eldre (ca 1440-1503) var sønn av kong Karl Knutsson Bondes halvsøster Birgitta Stensdotter. Han stod ved kong Karls side i reisingen mot danske kong Christian I. Etter Karls død i 1470 ble Sten fungerende regent (1470-1497) og i 1471 beseiret han Christian I. i slaget ved Brunkeberg (som nå er en del av Stockholm). En örtug var vanligvis lik 10 penninger.

Mynten vi legger ut er preget i Stockholm

 

Reisedaler 1749

Dersom man ønsker en portrett mynt fra Frederik V. er det ikke mange alternativer å finne i katalogen «Norske mynter i dansketiden». Det finnes bare to, den sjeldne og dyre speciedaleren 1765 og reisedaleren 1749.

Reisen i 1749 var godt planlagt, så reisedaleren ble bestilt i 4.000 eksemplarer i en kongelig resolusjon allerede i desember 1748. Like før avreisen ble det den 6.mai bestilt 1.000 eksemplarer til. Dette kan muligens være årsaken til at det finnes to forskjellige typer, en med gravørinitial W på begge sider og en med CW på advers og PCW på revers. Initialen CW og PCW står for stempelskjærer Peter Christian Winsløw som faktisk skar hele 6 stempler til reisedaleren hvorav kun 2 kunne benyttes. Georg Wilhelm Wahl skar også 2 stempler til reisedaleren og vi må således kunne anta at de med signatur W på begge sider kommer fra hans hånd.

Klikk her for å se på dagens mynt, reisedaler 1749 Frederik V. 

 

Marcus Aurelius AR denarius

Marcus Aurelius ble født i 121 i en rik senatorfamilie. Han fikk den beste utdannelse, bla. i filosofi. Marcus giftet seg med Faustina den yngre, datteren til keiser Antoninus Pius. De fikk mange barn (13 eller 14) men kun et av dem, Commodus, overlevde til voksen alder. Marcus ble adoptiv sønn av Antoninus Pius, sammen med Lucius Verus. Etter at Antoninus Pius døde i 161 styrte Marcus Aurelius og Lucius riket sammen. Som keiser brukte han mye tid og ressurser på å sikre Rommeriket. Han døde under en av sine krigskampanjer den 17. mars 180 i Vindobona (dagens Wien) og ble umiddelbart guddomeliggjort.

Vi legger ut en denar med et flott portrett preget i Roma i år 169

 

Speciedaler 1693 og 1695 «DANNER KONGIS…»

Under Christian V. ble det preget randskriftspeciedalere på Kongsberg. I årene 1687,1688 og 1690 ble det preget meget få eksemplarer (inntil ca 100 stk), i perioden 1692-1696 har antall mynter som ble preget økt betydelig til ca 12-23.000 eksemplarer per år. Dette var et unntak da speciemynt i Danmark-Norge i 1600 tallet normalt ikke var tenkt som omsetningsmynt men som mynt til å vise fram eller sparekapital. Randskriftspecier ble produsert i en svingpresse hvor stemplene til forskjell fra hammerpreging var festet i forhold til hverandre. Randskriften var normalt påsatt før pregingen med et randværk og randskriftens orientering er derfor tilfeldig i forhold til myntbilde. Det finnes 8 randdekorasjoner fra denne perioden hvor 7 av dem er randskrifterog en er riller. Randskriftene menes å være forfattet av presten på Kongsberg Jørgen Nielsen Kongsberg (1655-1720), muligens etter idé fra bergverksbestyrer Schlanbusch. Det var to hovedformål med randskriften. Den skulle beskytte mynten mot filing fra kanten og pynte mynten.

Vi legger ut to pene eksemplarer av speciedaler 1693 og 1695 med randskrift DANNER KONGIS NORDSKE FIELDE SLIGE FRUGTER HAR I VÆLDE

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Crown 1658: Verdens første omsetningsmynt med randskrift

Randskrifter er kjent fra medaljer fra 1500-tallet men først brukt på omsetningsmynter under Cromwell i 1658 ved utmynting av hele og halve crowns. Metoden spredte seg fort til andre land. I Danmark-Norge ble randskrifter anvendt allerede i 1668-69 til speciemynt fra Frederik III. Oliver Cromwell (1599-1658) var engelsk statsmann og militær leder, kjent for å ha henrettet den engelske kongen Karl I. i 1649. Han hersket som Lord Protector fra 1653 til sin død i 1658 og ble gravlagt i Westminister Abbey blant nasjonens store menn.

Mynten vi legger ut er en crown 1658 i fantastisk kvalitet, nær usirkulert og er fra 1658, året da Cromwell døde.

 

17. mai medalje 1895

De aller første 17. mai medaljene ble preget til avdukingen av Wergelands-statuen på Universitetsplassen i Christiania 17. mai 1881. 17. mai komiteen ble inspirert og i 1882 ble det laget de første «togmerker» for de som deltok i borgertoget. Ivar Throndsen startet en lang tradisjon med å prege 17. mai medaljer etter å ha blitt medlem av 17. mai komiteen på Kongsberg i 1884.

Medaljen vi legger ut i dag er utført i 1895 og ble solgt hos W.B.Bøgh i Trondheim. Dette er en av de få medaljene som ikke er laget av Ivar Throndsen og en av de absolutt vanskeligste 17. mai medaljene å få tak i.

Kronprinsens prismedalje Gustav (V)

Kronprinsens gullmedalje var en ettertraktet premie som ble delt ut til de som leverte verdige besvarelser på prisoppgaver satt opp av de ulike fakultetene. Medaljen ble innstiftet av kronprins Carl i 1849, i 1874 ble kong Carl XVs utgave erstattet av kronprins Gustavs type. Hvert år ble det satt opp 6 gullmedaljer som hadde betydelig verdi siden de skulle veie 10 dukater. Navnet på mottageren ble gravert i randen. Ikke utdelte avslag finnes i sølv, forgylt bronse, bronse og tambak.

Vi legger ut et eksemplar i forgylt bronse, kv.0

 

Lokris Opuntii stater

Østlige Lokris eller Opuntiske Lokris var en region i antikke Hellas befolket av stammen Lokris Opuntii som lå på kysten overfor Euboia. I dag er det en del av område langs østkysten i sentral Hellas. Lokriene er nevnt av Homer. I perserkrigene (ca 500-448 f.Kr.) kjempet de østlige lokriene med Leonidas I i slaget ved Thermopylene. Lokriene kjempet på siden til Sparta i peloponneserkrigen.

Denne flotte mynten er preget i perioden 356-338 før Kristus, stammer fra The Stoecklin collection (original lapp følger med). På advers ser vi Persefone (datter av gudenes konge Zeus og frukbarhetsgudinne Demeter i gresk mytologi), revers avbilder Ajax.

 

Trondenes Provianteringsraad

I 1914 brøt første verdenskrig ut i Europa, og denne krisen førte til at myndighetene i Norge bestemte at man skulle opprette Provianteringsråd. Fra 1916 var det et Provianteringsråd i hver eneste kommune i landet. Provianteringsrådet skulle passe på at alle hadde nok mat og at prisene på matvarer var riktige.

Flere provianteringsråd lagde sine egne betalingsmidler, vi har for salg et fra Trondenes Provianteringsraad, pålydende 5 kroner. Dette ble da brukt som et rabattmerke ved kjøp av varer som for eksempel mel, fisk eller ved.

Provianteringsrådene ble lagt ned igjen mellom 1923 og 1926.

Pris : 2500,-

 

12 skilling 1689 Sommerschydtz

Denne mynten er preget i Christiania etter at myntmester Peter Grüner f.o.m. 1687 hadde begynt å drive myntverket der for egen regning, som såkalt forpaktningsmynt. Landets hovedmyntverksted ble i 1686 flyttet fra Christiania til Kongsberg. I årene fra 1687 til 1695, da mynten i Kristiania ble drevet som privat virksomhet, ble det hvert år utmyntet 4-marker. Eneste unntaket fra denne regelen er året 1689 da det også ble slått 8 skillinger og de to merkelige myntene med innskrift XVI WINTER SCHYDTZ P og XII SOMMER SCHYDTZ P.  Disse var brukt ved reiser i Norge, den ene utgjorde betaling for skyss om sommeren og den andre for samme lengde om vinteren. I katalogen over Krebers samlig (1841) blir bokstaven P i innskriften på myntene tolket som forkortelse for ordet «post». Det er ikke klart hvor denne tolkningen er tatt fra, men faktum er at myntmester Grüner nettop i 1689 ble utnevnt til postmester for Kristiania og omegn. I dag tolker de fleste P som forkortelse for «penge» slik at innskriften tolkes som 16 skilling vinterskysspenge og 12 skilling sommerskysspenge.

Vi legger ut en slik sommerskysspenge i nydelig kvalitet

 

[

Anker polletter

Av norske poletter fra tiden i Union med Danmark finnes det ikke mange, vi har polletten fra Bohus festning ca 1650 (som er uteglemt i pollettkatalogen), Sommer og Winterschydtz 1689, Christiania tugthuus 1730,1769,1780 og Anker pollettene fra ca 1810.

Anker pollettene er meget enkelt utformet. Et utsnitt av familien Ankers våpenskiold, et anker med tre piler tredd inn i ankerets toppring er slått inn i kobberblanketten. I tillegg er det innslått en bokstav, en K, M eller V. Det har vært spekulert mye på hva bokstavene står for. I numismatiske kretser har det lenge vært diskutert om M var Moss jernverk, V var Vækerø men noe godt forslag til K fantes ikke. Et godt forslag kommer fra professor i historie ved Universitet i Oslo Finn Erhard Johannessen, som mener bokstavene M, V og K kan bety Malm, Ved og Kull og relaterer seg til transport/betaling ved Ankers jernverk. Meget interessant er det også at polletten preges under Napoleonskrigene i en periode da det i handelen i Norge tilnærmet ikke eksisterer skillemynt og flere hundre kjøpmenn rundt i landet må trykke nødsedler på små skilling valører i eget navn for å kunne gi tilbake på rigsbankens riksbankdalere, slik at handelen kunne opprettholdes.

Vi legger ut noen eksemplarer av disse meget interessante pollettene.

Vespasian aureus

Titus Flavius Vespasianus ble født som sønn av en skatteoppkrever fra middelklassen. Han hadde en veldig suksessfull karriere i militær som kommandant under Claudius sin invasjon av Britannia. Da jødene gjorde opprør i 66 var han allerede delvis pensjonert og i slutten av 50 årene. Nero ba ham om hjelp med å løse oppstandelse i Østen. Han fikk det til sammen med sin eldste sønn, Titus. I mellomtiden startet borgerkrig i Romerriket og etter tre kortvarige keisere (Galba, Otho og Vitellius) bestemte Vespasian seg for å bruke sine styrker i Østen til å ta keisertronen. Han reiste til Roma imens Titus ble igjen og håndterte den jødisk krig. I Roma hadde han allerede autoritet etter kollapsen av regimet til Vitellius. Et år etter, i år 70 kom Titus til Roma etter triumf i Jerusalem. Han ble partner i styring av imperiet. Vespasian var veldig populær blant folk og hans død i 79 var årsaken til ekte offentlig sorg. Vespasian er også kjent for å ha påbegynt byggingen av Colosseum i år 72.

Vi legger ut en aureus i fantastisk kvalitet, med portrett av Vespasian på advers. På baksiden er mynten er datert ved at det står COS VII over oksen, noe som betyr at mynten er preget i år 76 da Vespasian ble valgt til konsul for syvende gang dette året, preget i Roma.

Speciedaler 1628

Det finnes noen årstall i norsk mynthistorie som stikker seg frem som særdeles viktige. 1628 er et slikt år.

I 1623 finner man sølv på Kongsberg og 5 år senere opprettes Mynten i Christiania, rett utenfor Akershus festning sin mur. Den 28. april 1628 signerer konge Christian IV. dokumentet som gir Anders Pedersen rett til å etablere et myntverk og være myntmester i Christiania. Allerede den 9. juli mottar han 16 sølvbarrer med en renhet på 986/1000 og samlet vekt 124,4 kg. Myntmesteren gikk straks i gang med å lage speciedalere og i løpet av Juli ble de aller første norske speciedalere preget i Christiania av sølv fra gruvene på Kongsberg. Senere på året ble det også preget 1/2, 1/4 og 1/8 speciedalere, så for de som ønsker seg ett årssett så består det av 4 mynter.

På speciedalerens advers er det et portrett av Christian IV. og på reversen er den norske løve og årstallet 1628. Mynten markerer starten på en stor norsk myntproduksjon basert på sølvet fra Kongsberg. En flott mynt i kvalitet 1+ som gjør seg i en hver samling, eller som en perle helt for seg selv.

 

Örtug Karl Knutsson Bonde

Karl Knutsson Bonde (1408-1470), sønn av Knut Tordsson Bonde og Margareta Karlsdotter, svensk riksforstander (1438-1441), konge av Sverige tre ganger (1448-1457, 1464-1465 og 1467-1470). Han var også konge av Norge (1449-1450) som Karl I. Gift tre ganger, fikk mange barn men de fleste døde som små. Han etterlot seg kun en sønn i spedbarnsalder, født av en elskerinne som han giftet seg med på dødsleiet. Den svenske regjeringen aksepterte ikke at gutten skulle etterfølge ham som konge og valgte Sten Sture den eldre, Karl Knutssons nevø til ny regent.

Vi legger ut en örtug i kv. 1+, preget i Stockholm

8 skilling 1817

8 skillingen som ble preget i 1817 skapte oppstandelse i Norge. En rekke innflytelsesrike borgere protesterte på at svenskene hadde tatt selvstendighet fra dem gjennom denne mynten. Bakgrunnen for protestene var innskriften på den nye 8-skillingen, som var: «Sveriges Norges G(oters) og V(enders) Konge». At landenavnet Sverige skulle komme foran Norge på en mynt som var preget i Norge, til bruk i Norge var uhørt. Svenskekongen Carl XIII. lyttet til kritikken. På neste 8-skilling som ble preget i 1819 var landsnavnet Norge på førsteplass og ingen andre mynter ble senere preget med feil rekkefølge på land.

Vi legger ut et eksemplar i kv.1 til 1500 Kr, i nettbutikken har vi også i kv.1+ og 01

 

 

 

Sassanider dinar Shapur I.

Shapur I. var persisk konge av Sassanidene i Iran. Han antas til å være regent fra år 240 til år 270. Shapur I. er kjent for å ha tatt i fangenskap den romerske keiseren Valerian (253-260). Valerians sine styrker tapte mot Shapur I. sine soldater i slaget ved Edessa. Valerians hær var kraftig redusert etter en dødelig epidemi av pest allerede før slaget begynte. Valerian avtalte fredsforhandlinger etter at han tapte men ble lurt og tatt i fangenskap for resten av sitt liv. Shapur I. brukte Valerian som fotskammel når han skulle på sin hest. Etter at Valerian døde ble hans kropp fylt med halm og brukt som trofe i et persisk hovedtempelet. Valerian er den eneste Romerske keiser som ble tatt til fange.

 

Vi legger ut en flott og historisk interessant dinar, klikk her for å se på flere mynter fra Shapur I.

1 skilling 1812

Perioden 1807-1814 i Norge var nødstid, kalt også for «Barkebrødstiden». Norge ble rammet hardt av Napoleonskrigene. Den britiske blokaden stanset livsviktig kornimport. Krigen med Sverige og uår forverret situasjonen. Hungersnødet var verst i 1808-1809 og 1812-1813. I disse tider under Frederik VI. kom 1 skillingen som ble preget i 1812 som veide bare 0,780 gram og ble på folkemunne kalt «sildeflass». På tross av en vekt som var bare en brøk av en normal kobberskilling, ble denne usle mynten likevel foretrukket fremfor de enda mindre populære papirpengene. Greshams lov om at «dårlig mynt fordriver god mynt» var merkbar i disse tider. Folk holdt på sølv og kobber i så stor grad at skillemyntene helt forsvant fra den daglige handel. For å klare å gjennomføre handler trykket veldig mange kjøpmenn private pengesedler på mindre skillingsbeløp for å kunne gi tilbake på sedler.

En historisk mynt som er et tydelig bevis på de trange kår i nødsårene under Napoleonskrigen.

Vi legger ut et pent eksemplar kv. 1+/01 Kr 350,-  klikk her for å se på flere

 

2 skilling 1669 Frederik III., ex. Zinck

Zinck samling er den mest fantastiske samling av norske og danske mynter som har blitt solgt de siste nesten 100 år. Zinck familien fra Godthaab ved Aalborg som eide fabrikk for produksjon av lanbruk- og hageredskap siden 1858 har samlet i tre generasjoner. Christian Zinck startet å samle mynter på 1920-tallet. Han hadde god kontakt med alle berømte handlere i Europa. Det var turbulente tider etter børsfall på Wall street i 1929 og mange spennende mynter til salgs. Han var heldig og kjøpte mange interessante og sjeldne eksemplarer til en billig penge. Gjennomsnittlig kvalitet på myntene var høy siden Christian var opptatt av å kun kjøpe pene mynter. Niels Zinck, sønnen til Christian fortsatte med å utvide myntsamlingen. Han hadde stor interesse og både kjøpte nye og byttet ut enkelte mynter. Etter hans død i 1982 tok sønnen hans, Christian over og bidro med enkelte innkjøp, bla. på Hedeauksjonene. Zinck samling ble solgt på 8 auksjoner fra 2001 til 2004 hos Thomas Høiland auksjoner i København.

Mynten vi legger ut kommer fra denne fantastiske samlingen, original lapp følger med. God proveniens blir bare viktigere, så til den eventuelle kjøper «TA VARE PÅ LAPPEN». Mynten er avbildet i katalogen Zink III objekt nr. 319.

En herlig kvalitet på en mynt som i år er 350 år gammel.

 

 

Geværtokronen

Preging av egen minnemynt var en naturlig konsekvens av Unionsoppløsningen i 1905. Før mynten ble lagt ut i markedet kunne publikum bestille mynter hos landets såkalte oppebørselsbetjenter. Det viste seg at opprinnelig opplag på 100.000 mynter (1906) ikke var tilstrekkelig. Nytt opplag (54.600) med forbedret revers hvor det nye riksvåpenet ble mindre ble preget i 1907. Omtrent samtidig var det fra militært hold fremsatt ønske om at de mannskaper som hadde vært utkommandert som grensevakter i 1905 burde få en tokrone til minne om innsatsen. Stortinget sa ja til ønsket og bestemte at myntene skulle preges med to korslagte geværer på adversen. Denne mynten har som regel gått i arv fra generasjon til generasjon og finnes fortsatt i mange familier, der oldefar eller tippoldefar var på grensevakt. Grunnen til 26.500 soldater ble innkalt til grensevakt i september/oktober 1905 var at man i Norge var redd for at Sverige skulle gå til krig etter at Stortinget opphevet Unionen den 7. juni.

Vi legger ut et flott usirkulert eksemplar, pris 12.000,- Kr 

I nettbutikken har vi flere i andre kvaliteter, ta gjerne en titt.

 

Corona Danica

Christian IV. sine 2 kroner 1618, 1619 og 1624 ble kalt Corona Danica. Kongen ga befolkningen forventnig om en bedre mynt (bedre sølvinnhold) enn den dårlige mark som hadde lavt sølvinnhold. Den nye dobbeltkrone viser Christian IV. i helfigur på advers, revers avbilder krone med CORONA DANICA nedenfor og kongens valgspråk R.F.P. (Regnat Firmat Pietas= fromhet styrker rikene) over kronen. På folkemunne ble R.F.P. ofte gjort om til «Riket fattes penge». Kongen bestemte at den nye corona danica skulle gjelde som 1 1/2 speciedaler selv om den inneholdt kun 32,5 g fint sølv mens 1 1/2 specie inneholdt minst 38,367 g fint sølv. Dette medførte at verdien i 1625 ble nedsatt til 1 1/3 specie.

En historisk interessant mynt fra vår kanskje mest spennende unionskonge, preget noen få år før det store sølvfunnet på Kongsberg i 1623.

 

 

 

Catharina II. 5 kopek 1780 EM

Katarina II. kjent som Katarina den store ble født 21. april 1729 som Sophie Augusta Friederike av Anhalt-Zerbst-Dornburg i Stettin der faren var befal for et prøyssisk regiment. Katarina var kusine til svenske Gustav III. og Karl XIII. Av statshensyn skiftet hun navn til Ekatarina Aleksejevna og konverterte til russisk-ortodoks tro før hun giftet seg med Peter III. Ekteskapet med tronfølgeren var mislykket. Katarina ble mor til tre barn men det er tvilsomt om Peter var faren til noen av dem. Hun var veldig belest og ble fort populær blant oposisjon til sin ektemann. Peter tok over tronen i 1762 og avsluttet krigen mot Preussen. Han gav tilbake alt Russland hadde oppnådd overfor Preussen. Peter ble nektet av Katarina og hennes tilhengere å komme inn i Russland før han ga sitt ord på at han ville abdisere fra tronen. 17. juli 1762 tok Katarina over tronen, seks måneder senere ble Peter III. drept. Katarina var veldig opptatt av kunst, litteratur utdanning. Eremitasjen, muséet som befinner seg i det gamle Vinterpalasset ble etablert med Katarinas private samling.  5. november 1796, etter 34 år på tronen fikk hun slag og døde uten å ha kommet til bevissthet. Hennes sønn Paul I. tok over tronen.

Vi legger ut et pent eksemplar av 5 kopek 1780 EM (myntmerket EM viser at mynten er preget i Ekaterinaburg), klikk her for å se på flere mynter fra Katarina II.