475-465 f.Kr. ATTICA, Athen. AR tetradrakme – sjelden type

Product information

Athens overgangsmynt fra perserkrigens etterdønninger — Athen AR Tetradrakme, Starr IV (ca. 475–465 f.Kr.)

Den athenske tetradrakmen med gudinnen Athena og hennes ugle er antikkens mest ruvende handelsmynt. Mens de senere utmyntningene ble preget i enorme volum for å finansiere omfattende byggeprosjekter i Athen og dekke den voksende handelsflåtens behov over hele Middelhavet, tilhører dette eksemplaret en vesentlig eldre og sjeldnere overgangsserie. Da den amerikanske historikeren Chester Starr i sitt banebrytende verk fra 1970 ordnet Athens tidlige myntpreging i fem hovedgrupper (Gruppe I–V), var det nettopp for å skille disse sjeldne overgangstypene fra den senere klassiske massemyntningen.

Myntens høye numismatiske verdi knytter seg til dens unike plassering i skiftet mellom arkaisk og klassisk gresk kunst. Athenas portrett har en slående estetisk ro: Hun bærer det karakteristiske, svake «arkaiske smilet» og et mandelformet øye sett forfra, mens hjelmens tre olivenblad er plassert med stor kunstnerisk eleganse. Baksiden viser uglen i et dypt, kvadratisk stempelavtrykk (incusum), med bena spredt og stjerten formet i det viftepregede mønsteret som kjennetegner Gruppe IV.

Utmyntningen fant sted i tiåret da Athen etablerte Det deliske sjøforbundet – en forsvarsallianse av greske bystater opprettet for å beskytte Egeerhavet mot nye persiske angrep. Dette var tiåret da feltherren Cimon sikret Athens militære maktposisjon, og som la grunnlaget for den politiske og kulturelle gullalderen under statsmannen Perikles.

Hellas
Attika, Athen
Tetradrakme, ca. 475–465 f.Kr.
Sølv / 16,99 g / 24 mm
Athen myntsted
Kv. 1+, godt sentrert, attraktivt patina.

HGC 4, 1595 / Starr Gruppe IV (cf. 129–137)

Chester Starr var i utgangspunktet ikke numismatiker, men historiker. Han benyttet numismatikken som et hjelpemiddel for å utvikle og underbygge teorier innen sitt primære forskningsområde – den gresk-romerske sivilisasjonens historie, kunst og arkeologi. Les gjerne mer om ham på Wikipedia.