312-281 f.Kr. Seleukos I. Nikator AR tetradrachme (17,07 g), Susa, 1+/01

Produktinformasjon

Seleukos I Nikator, tetradrachme, Susa, ca. 300–295 f.Kr. — SC 173.4

Da Alexander døde i 323 f.Kr., var Seleukos én av mange offiserer uten noen åpenbar vei til makt. Tjue år senere hersket han over det største av etterfølgerrikene — fra Lilleasia til Hindukush, to millioner kvadratkilometer og titalls millioner undersåtter. Tilnavnet Nikator — «seierherren» — var ikke tomt. Han tok kongetittelen i 305 f.Kr. og førte felttog østover helt til India, der han inngikk avtale med det indiske Mauryariket og mottok 500 krigselefanter som del av oppgjøret. Elefantene skulle vise seg avgjørende: i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. — det store oppgjøret mellom Alexanders etterfølgere — satte Seleukos dem inn som en levende mur som sperret fiendens kavaleri ute fra slagmarken. Seieren gjorde ham til en av de tre mektigste mennene i den hellenistiske verden — ved siden av Lysimachos i Thrakia og Lilleasia, og Ptolemaios i Egypt.

Mynten er preget i Susa — en av det gamle Perserrikets hovedsteder, nå under seleukidisk styre. Trofé-serien herfra ble utgitt over en tiårsperiode og markerer Seleukos’ seire i de østlige provinsene og hans opphøyelse til konge.

Forsiden viser et hjelmkledt hode mot høyre — hjelmen dekket av panterskinn og prydet med oksens øre og horn, alle attributter knyttet til Dionysos. Hvem hodet forestiller har vært omdiskutert i faglitteraturen i over et århundre: Alexander, Seleukos selv, eller en sammensmeltning av begge med guden. Nyere forskning heller mot det enkleste svaret — Seleukos selv, i så fall ett av de tidligste hellenistiske herskerportrettene. På baksiden står Nike og kroner et trofé av makedonske våpen reist på et tre, under legenden ΒΑΣΙΛΕΩΣ ΣΕΛΕΥΚΟΥ — «kong Seleukos’».

Selevkideriket
Seleukos I Nikator, 312–281 f.Kr.
Tetradrachme, ca. 300–295 f.Kr.
Sølv / 17,07 g / 27 mm
Susa
Kv. 01

SC 173.4