
kr 34.000
Produktinformasjon
Ionia, Efesos AR Drakme (ca. 200–190 f.Kr.) — Artemistempelets gylne symboler
Et enormt detaljert insekt i høyt relieff er et ganske uvanlig og slående syn på antikke sølvmynter. Mens de fleste greske bystater valgte mektige rovdyr, mytologiske monstre eller seirende feltherrer, satte Efesos bien (melissa) i sentrum. Bien var byens stolte kjennetegn og et symbol på den kollektive fliden som bygde byens overflod. Samtidig var den djupt religiøs: Prestinnene ved byens verdensberømte Artemis-tempel (Artemision) ble kalt Melissai («biene»), mens øverstepresten bar tittelen «kongebien».
Selve mynten ble slått i en av antikkens absolutt mektigste metropoler, beliggende på vestkysten av dagens Tyrkia. Artemistempelet – et av antikkens syv underverker – fungerte ikke bare som helligdom, men som hele regionens sentralbank og skattkammer. Det var fra tempelets trygge reserver at sølvet ble hentet ut, før det ble preget under oppsyn av byens myndigheter i umiddelbar tilknytning til tempelkomplekset eller byens senter.
Aversen: Bærer den skulpturelt utformede bien, innrammet av en perlering.
Reversen: Viser en stolt hjort (Artemis’ hellige skogsdyr) stående ved et palmetre – symbolet på den mytologiske lunden der efeserne mente gudinna ble født. Langs høyre kant står myntmagistratens navn skrevet loddrett: ΑΙΓΥΠΤΙΟΣ(Aigyptios). Navnet betyr «Egypteren» og reflekterer de tette kontaktene Efesos hadde til det ptolemeiske Egypt gjennom 200-tallet f.Kr.
Fra seleukidisk flåtebase til romersk provinshovedstad
Drakmen ble preget i årene 200–190 f.Kr., da seleukidekongen Antiochos III gjorde Efesos til sin viktigste flåtebase under sitt ekspansjonsforsøk mot Hellas. Da romerne og deres allierte beseiret Antiochos i slaget ved Magnesia i 190 f.Kr., ble seleukidene drevet ut av Lilleasia, og maktbalansen i Øst-Middelhavet skiftet for alltid.
Efesos besto imidlertid som kystens økonomiske motor. Byen etablerte seg som porten til Østen og vokste senere til å bli den absolutt viktigste metropolen i den romerske provinsen Asia (Lilleasia), med over 250.000 innbyggere.
Byens endelige undergang var det ingen hær som sto bak, men geologien: Elven Kaystros fylte langsomt havnebassenget med mudder og slam. Da kystlinjen trakk seg kilometer unna og skipene ikke lenger kunne legge til, mistet historiens stolte bi-metropol sitt livsgrunnlag.
Ionia, Efesos (dagens Vest-Tyrkia / Selçuk)
Ca. 200–190 f.Kr.
AR drakme
Sølv / 4,08 g
Kv. 1+/01, med kabinetts patina
Revers: ΑΙΓΥΠΤΙΟΣ (Aigyptios) / Avers: E-Φ (Ephesion)
Referanser: Kinns, The Attic Weight Drachms of Ephesus; SNG Copenhagen 236ff (var.); Seaby 84 (S.84)
Proveniens : Hirsch Nachfolger 1993, auksjon 179, lot 409
På lager