Da Filip II av Spania overtok Nederlandene etter sin far Karl V i 1555, ble han også herre over Friesland. Men han arvet områder som hadde liten tradisjon for å la seg styre som deler av en sentralisert stat. Friesland hadde gjennom middelalderen vært kjent for den såkalte «frisiske friheten», der lokale samfunn og eliter hadde hevdet omfattende rettigheter uten en sterk lokal greve eller hertug over seg.
Filip IIs forsøk på sterkere kongelig kontroll kom samtidig med religiøse konflikter mellom den katolske kronen og den voksende protestantismen. Motstanden utviklet seg til det nederlandske opprøret. Friesland sluttet seg til Utrechtunionen i 1579 og ble senere en av de syv provinsene i Republikken De forente Nederlandene.
Resultatet kan leses direkte på myntene. Mens Karl II av Spania fortsatt ble fremstilt som hertug av Brabant på dukatonene som ble preget i de sørlige Nederlandene på 1670-tallet, hadde Friesland for lengst kastet av seg den spanske kongen. Her står ingen konge på mynten. Provinsen preget i stedet sine egne penger som en del av den nederlandske republikken.
Republikken var heller ingen sentralisert stat med ett felles myntvesen. De enkelte provinsene beholdt omfattende rettigheter, blant annet retten til å prege egne mynter. Friesland hadde sitt myntverk i Leeuwarden, hvor denne duiten ble preget i 1675.
Duiten var en liten kobbermynt til daglig bruk. Åtte duit tilsvarte én stuiver og 160 duit én gulden. Valøren ble en av de mest karakteristiske nederlandske småmyntene og fulgte etter hvert også den nederlandske handelen langt utenfor Europa, blant annet til VOCs områder i Asia.
Aversen viser Frieslands våpen med de to løvene, mens reversen bærer provinsnavnet FRISIA og årstallet 1675.
Nederland / Friesland
Duit 1675
Kobber
Leeuwarden
Kv. 1
