1632 Svensk Nürnberg taler Gustav II Adolf.

Aversen viser Gustav II Adolf i laurbærkrans og rustning — en fremstilling av kongen på tysk jord, gravert av myntmester Hans Christoph Lauer. Reversen bærer det kronede riksvåpenet med det svenske kongelige symbolet over Nürnbergs byvåpen og årstallet 1632. At en fri riksstad preget talere med en fremmed konges portrett i stedet for keiserens lot seg kun forklare gjennom de reelle maktforholdene: Gustav II Adolf var i praksis okkupant av byen, og myntpregingen gjenspeiler dette direkte.

Gustav II Adolf marsjerte inn i Nürnberg 31. mars 1632 under jubel fra byens protestantiske befolkning, som mottok ham som en frelser fra den katolske motreformasjonen. Byrådet var mer forsiktig: formelt lojal mot keiser Ferdinand II åpnet Nürnberg portene av frykt, men gikk pragmatisk inn i en allianse med den svenske hæren. Sommeren 1632 satte Wallenstein opp et gigantisk leir utenfor bymurene — 50.000 soldater, 15.000 hester og et følge på ytterligere 30.000 personer spredt over et befestet anlegg på 16 kilometers lengde — for å blokkere Gustav Adolf. Måneder med tæring fulgte: sult, pest og fullstendig økonomisk utmattelse rammet byen mens to hærer lå rolige overfor hverandre. Gustav Adolf falt ved Lützen 6. november 1632, måneder etter at denne mynten ble preget.

Mynten er fremstilt ved hjelp av valseprägning — en mekanisk teknikk der sølvremser ble ført gjennom graverte valser under enormt trykk, og som ga en detaljskarphet og jevnhet som hammerprägning ikke kunne matche. Hans Christoph Lauer, myntmester i Nürnberg fra 1618 til 1639, signerte mynten med sitt stjernestempel.

Nürnberg — Fri riksstad
Gustav II Adolf, 1631–1632
1 Taler 1632
Sølv / 29,15 g / 44 mm
Nürnberg-myntverket
Myntmester H.Ch. Lauer
Kv. 01 – min. blankettsprekk

SB. 5 / KM. 118 / Dav. 4550 / SMB. 380

Mynten har tidligere blitt omsatt hos
Myntauktioner Sverige 17, Lot 213
Myntauktioner Sverige 10, Lot 899

Gustav II Adolfs tyske felttog 1630–1632

På under to år førte han en hær fra en brohode i Pommern gjennom det meste av det protestantiske Tyskland — fra Østersjøkysten til Bayern. Han slo den keiserlige hæren ved Breitenfeld, drev Tilly til døde ved Rain, og stod i mai 1632 i München med veien mot Wien åpen. Ingen fremmed feltherre hadde trengt så dypt inn i det tyske riket siden Karl den store. Da Wallenstein stanset ham ved Nürnberg og han falt ved Lützen seks måneder senere, hadde han på to år forandret Trettiårskrigens gang og reddet protestantismen i Europa fra det som syntes å være et uunngåelig nederlag.

Juli 1630 — Landing i Pommern
April 1631 — Frankfurt an der Oder
September 1631 — Breitenfeld — avgjørende seier over Tilly
Oktober 1631 — Erfurt og Würzburg
November 1631 — Frankfurt am Main og Mainz — vinterkvarter
April 1632 — Slaget ved Rain am Lech — Tilly dødelig såret
Mars 1632 — Augsburg
31. mars 1632 — Nürnberg og Fürth
Mai 1632 — München — veien mot Wien og Praha lå åpen
Sommer 1632 — Wallensteins beleiring stoppet fremrykkingen
6. november 1632 — Slaget ved Lützen — Gustav Adolf falt.