AE sestertius Philip I (244-249), Roma, 1+

Product information

Philippus I Sestertius (244–249 e.Kr.)

Philippus I ble født omkring år 204 i den romerske provinsen Arabia, i området som i dag tilhører Syria. Han regnes vanligvis som den første romerske keiseren med arabisk bakgrunn. Han gjorde karriere i hæren og ble utnevnt til pretorianerprefekt under keiser Gordian III. Da Gordian døde under felttoget mot perserne i 244, ble Philippus utropt til keiser og inngikk en fredsavtale med det persiske Sasanideriket.

En bemerkelsesverdig fortelling om Philippus er bevart hos kirkehistorikeren Eusebius, som skrev på begynnelsen av 300-tallet. Ifølge ham ønsket keiseren å delta i en kristen påskegudstjeneste, men ble nektet adgang før han hadde bekjent sine synder og gjort bot. Historien kan ikke bekreftes, og det er usikkert om Philippus selv var kristen. Likevel er anekdoten interessant: Omkring 70 år senere, i 313, ble kristendommen anerkjent som en lovlig religion under Konstantin den store og Licinius.

Philippus’ regjeringstid forbindes særlig med feiringen av Romas tusenårsjubileum i 248. Ifølge romersk tradisjon var byen grunnlagt av Romulus i 753 f.Kr., og jubileet ble markert med omfattende festligheter, gladiatorkamper og dyreforestillinger. Myntutstedelsene fra denne perioden omfatter en rekke motiver knyttet til feiringen, blant annet eksotiske dyr som ble vist frem under lekene.

Philippus regjerte i en tid preget av økende militært press langs Romerrikets grenser og stadige maktkamper innen hæren. I 249 ble han utfordret av Decius, som var blitt utropt til keiser av sine soldater. Philippus ble beseiret og drept samme år.

Sestertiusen var en stor bronsemynt som hadde vært en sentral del av det romerske pengesystemet siden Augustus. Under Philippus I ble den fortsatt preget i Roma, men i løpet av 200-tallet mistet de store bronsevalørene gradvis sin betydning.

Romerriket
Philippus I, 244–249 e.Kr.
Sestertius
Bronse
Roma
Kv. 1+
RIC IV 157