49 f.Kr. Julius Caesar AR denarius, 1+

Product information

Julius Caesar, AR denarius, feltmyntverk, 49 f.Kr. — Cr. 443/1

Da Julius Caesar krysset Rubicon i januar 49 f.Kr., trakk Pompejus og flertallet av senatorene seg i panikk ut av Roma. I flukten etterlot de statskassens ekstraordinære reservefond i Saturn-tempelet – aerarium sanctius – som ifølge antikke kilder rommet over 15 000 gullbarer, 30 000 sølvbarer og millioner av denarer. Caesar inntok Roma noen uker senere, beslagla skatten og satte opp et mobilt myntverk som fulgte legionene videre. Sølvet ble ompreget til denarer på stedet, lønnet hans soldater, og skapte i samme vending historie: den første myntserien som bærer Caesars navn alene. Han hadde verken senatus consultum (SC) – senatets formelle mynttillatelse – eller retten til å prege den. Men det stoppet ham ikke.

I det øyeblikket Caesar ledet sin legion over elven – vel vitende om at han dermed begikk høyforræderi mot den romerske stat – skal han ha uttalt iacta alea est: «terningen er kastet». Det fantes ingen vei tilbake. Rubicon var ikke bare en liten elv i Nord-Italia; den markerte den juridiske grensen mellom provinsen Cisalpine Gaul og selve Italia, og romersk lov forbød enhver general å krysse den med bevæpnede tropper uten senatets tillatelse. Å bryte denne regelen var ensbetydende med krig.

Myntens ikonografiske kjerne er elefanten som trår ned et slangelignende vesen, og tolkningen av motivet er fremdeles omdiskutert. Vanligst er lesningen av elefanten som et symbol på Caesars makt og slangen som en personifikasjon av hans politiske motstander Pompejus. En alternativ forståelse identifiserer det nedtrampede objektet som en carnyx – gallernes drageformede krigsblåser – og ser dermed mynten som et monument over Galliakrigen. På reversen er de fire presteskapssymbolene avbildet: simpulum, aspergillum, securis og apex – en påminnelse om at Caesar ikke bare var hærfører, men også Pontifex Maximus, Romas yppersteprest.

Mynten ble slått i et betydelig opplag for å lønne hans legioner – tropper som var lojale mot Caesar personlig, ikke mot staten.. Fordi den sirkulerte intensivt og sølvet var av høy kvalitet, bærer de fleste bevarte eksemplarer tydelig slitasje. På de bedre bevarte myntene er det særlig elefantens ansikts- og snabeldetaljer – og eventuelt carnyxen under føttene – som avslører pregekvaliteten.

Imperatorisk mynt / Den Romerske Republikk
Julius Caesar, 100–44 f.Kr.
AR denarius, 49 f.Kr.
Sølv / 3,8 g / 18 mm
Militært feltmyntverk, Nord-Italia
Kv. 1+

Cr. 443/1 / Syd.1006