218-222 e.Kr. AR denarius Elagabal (218-222 e.Kr.), 3,52 g, Roma, 01

Product information

Romerriket – Denarius, Elagabal (218–222 e.Kr.)

Da keiser Caracalla ble myrdet i 217, overtok Macrinus, den tidligere sjefen for keiserens livgarde. Han hadde ingen familietilknytning til det severiske keiserhuset, som hadde styrt Romerriket siden 193. For Caracallas slektninger innebar maktskiftet at familien mistet sin politiske innflytelse og tilgang til keisermakten.

En av dem var Julia Maesa, søsteren til Caracallas mor Julia Domna. Hun ble sendt tilbake til hjembyen Emesa i Syria, men beholdt sin betydelige formue. Julia Maesa hadde ingen planer om å godta at familien var skjøvet ut av maktens sentrum. Hun hadde dessuten et barnebarn som kunne brukes til å utfordre den nye keiseren.

Gutten het Varius Avitus Bassianus, var omkring 14 år gammel og tjenestegjorde som prest for den lokale solguden Elagabal. Kulten hadde sitt sentrum i Emesa, der guddommen ble dyrket i form av en hellig, svart stein. Den unge presten tilhørte dermed et religiøst miljø som var fremmed for mange romere, men gjennom sin mors familie var han nært beslektet med det tidligere keiserhuset.

Julia Maesa lot det spre seg at gutten i virkeligheten var en uekte sønn av Caracalla. Påstanden var høyst tvilsom, men politisk virkningsfull. Caracalla hadde fortsatt mange tilhengere blant soldatene, og tanken om at hans egen sønn kunne overta tronen, bidro til å samle støtte mot Macrinus.

Macrinus hadde i mellomtiden gjort seg upopulær blant soldatene, blant annet gjennom forsøk på å begrense hærens lønnsutgifter. Julia Maesa utnyttet misnøyen og lovet soldatene betydelige pengegaver dersom de støttet hennes barnebarn. I mai 218 utropte en romersk legion i Syria den 14 år gamle tempelpresten til keiser. Opprøret spredte seg raskt, og da Macrinus forsøkte å slå det ned, gikk stadig flere av hans egne soldater over til motstanderen. Etter nederlaget ved Antiokia i juni 218 forsøkte Macrinus å flykte, men ble innhentet og drept.

Den unge tempelpresten hadde dermed overtatt makten over Romerriket under navnet Marcus Aurelius Antoninus, det samme navnet Caracalla hadde båret. En 14 år gammel gutt fra Syria var blitt keiser, i stor grad takket være sin bestemors politiske manøvrer.

Året etter kom han til Roma. Her forsøkte han å gi sin syriske solgud en sentral plass i den romerske statsreligionen. Den hellige steinen ble brakt fra Emesa til hovedstaden og plassert i et nytt tempel på Palatinerhøyden. Keiserens religiøse reformer, sammen med hans stadig mer anstrengte forhold til hæren og den politiske eliten, bidro til å undergrave støtten til ham.

I 222 ble Elagabal og moren Julia Soaemias drept av pretorianergarden. Hans yngre fetter Severus Alexander overtok makten, også han med Julia Maesa som bestemor. Hun hadde dermed klart å beholde keisermakten innenfor familien, selv om hennes første barnebarn bare hadde regjert i fire år.

Denne sølvdenaren ble preget i Roma i 219, året etter Elagabals maktovertakelse. Aversen viser den unge keiseren med laurbærkrans, mens reversen fremstiller Felicitas, den romerske personifikasjonen av lykke og fremgang, med merkurstav og overflødighetshorn. Innskriften TEMPORVM FELICITAS – «Tidenes lykke» – uttrykker løftet om gode tider under den nye keiseren. Det optimistiske budskapet står i skarp kontrast til den politiske uroen som hadde brakt ham til makten, og til hans voldelige død bare tre år senere.

Mynten stammer fra Ried Redlich-samlingen. Den ble kjøpt av Redlich 6. mai 1989 fra Thomas P. McKenna under Greater New York Numismatic Convention.

Romerriket
Elagabal, 218–222 e.Kr.
Denarius 219
Sølv / 3,52 g / 19 mm
Roma
Kv. 01 – Liten blankettfeil på adversen
RIC IV.2 150

Proveniens: Ried Redlich-samlingen, kjøpt 6. mai 1989 fra Thomas P. McKenna, Greater New York Numismatic Convention.