;)
Lysimachos var en av Aleksander den stores nærmeste generaler og en av de mektige diadokene som kjempet om arven etter ham. Han ble født rundt 360 f.Kr. og vokste frem som en hardfør kriger, kjent for både fysisk styrke, vilje og politisk kløkt. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. tok han kontroll over Trakia og senere store deler av Lilleasia, og ble til slutt konge rundt år 305 f.Kr. Han var fryktet som militær leder, men også kjent for brutalitet, særlig i sine senere år. Familien hans ble rammet av intriger, og flere av hans egne barn ble drept som følge av maktkamp.
Denne tetradrakmen ble preget i Sardes rundt 299–297 f.Kr., på høyden av hans makt. På forsiden ser vi Aleksander den store avbildet som guddommelig skikkelse med Ammon-horn, et tydelig tegn på guddommelig legitimitet. Aleksander satte selv aldri sitt portrett på mynter, men Lysimachos gjorde det bevisst i ettertid. Mynten blir dermed et krav om anerkjennelse gjennom klar tilknytning til en enda mektigere og nærmest guddommelig figur. På denne måten styrket Lysimachos sin egen posisjon og stilte samtidig kritikere ved å vise åpenbar lojalitet til Aleksanders arv.
På baksiden sitter gudinnen Athena med skjold og lanse, et symbol på både visdom og krigsmakt. Her fremstår Lysimachos ikke bare som konge, men som den rettmessige videreføreren av Aleksanders verdensrike. Mynten er derfor langt mer enn et betalingsmiddel – den er et politisk manifest i sølv. Den forteller om makt, ambisjon, arverett og behovet for legitimitet i en tid da Aleksanders rike var i ferd med å bli delt mellom hans rivaler.
Denne tetradrakmen står i dag igjen som et slående vitnesbyrd om overgangen fra Aleksanders enhetlige imperium til diadokenes brutale kamp om herredømmet.
