ca 822-840 Frankrike denar Ludvig den fromme (814-840), 1+/01

Produktinformasjon

Frankerriket – Ludvig den fromme, denar ca. 822–840

Ludvig den fromme (814–840), sønn og etterfølger av Karl den store, regjerte over Frankerriket i en periode da vikingenes angrep på de frankiske kystområdene og elvene tiltok. Hans sølvdenarer med innskriften XPISTIANA RELICIO («den kristne religion») viser en stilisert tempelfasade med fire søyler, trekantgavl og kors. Mynttypen ble preget fra omkring 822 og frem til hans død i 840.

Denne mynttypen er også dokumentert fra Norge. Et eksemplar funnet i Gjøvik kommune er registrert av Innlandet fylkeskommune med samme kors- og tempelmotiv. Fra et større sølvmyntfunn i Trondheim kjenner vi dessuten en denar fra Ludvig den fromme, men den nærmere typen er ikke fastslått.

Frankiske sølvmynter kom i vikingenes besittelse gjennom handel, plyndring og tributtbetalinger. Særlig innbringende ble angrepene langs Seinen, der vikingskip kunne seile langt inn i Frankerriket og true byer og klostre.

I 845 nådde en vikingflåte Paris, og Ludvigs sønn Karl den skallede inngikk en avtale om å betale angriperne 7 000 pund for å få dem til å trekke seg tilbake. Beløpet er oppgitt i Annales Bertiniani (Bertin-annalene), en samtidig frankisk årbok som omtaler begivenhetene under året 845.

Men hvor mye var egentlig 7 000 pund? Med et karolingisk pund på omkring 408 gram ville betalingen, dersom hele beløpet var gjort opp i sølv, ha utgjort 2 856 kilo – nesten 2,9 tonn sølv!

Det var heller ikke kongen alene som måtte skaffe denne enorme summen. Andre samtidige beretninger tyder på at betalingen ble finansiert gjennom innkreving fra befolkningen. Vi kjenner ikke den nøyaktige sammensetningen av det som ble overlevert, men kildene omtaler også gull. Det kan derfor ha vært en blanding av sølv og gull, i form av mynter eller andre verdigjenstander som ble regnet inn i det avtalte beløpet.

For vikingene var slike betalinger en særdeles innbringende form for organisert utpressing, der trusselen om vold kunne gi større utbytte enn selve plyndringen. Senere på 800-tallet fulgte flere store betalinger fra de frankiske herskerne til vikinghærer.

Ludvigs denarer var fortsatt i omløp da disse begivenhetene fant sted. Funnene i Skandinavia dokumenterer hvordan frankisk sølv nådde områdene der vikingene hadde sitt utgangspunkt.

Frankerriket

Ludvig den fromme, 814–840
Denar, ca. 822–840
Sølv / 1,14 g / 20 mm
Ukjent myntsted
Kv. 1+/01

Prou 1016 var.