;)
Da Vladimir av Kiev grep makten i 980, arvet han et rike grunnlagt av vikinger. Hans dynasti — Rurik-ætten — stammet fra skandinaviske eventyrer som hadde etablert seg som herskere over de slaviske stammene langs elvene mellom Østersjøen og Svartehavet. Vladimir hadde bevist at dette blodet fremdeles var i ham: drevet i eksil av en bror, dro han til Norge, lånte en hær av jarl Håkon Sigurdsson av Lade, og tok tilbake det han hadde mistet.
Det var ved dette hoffet i Kiev at en ung gutt ved navn Olav Tryggvason vokste opp. Moren hans hadde flyktet dit med ham som spedbarn — hennes bror tjente Vladimir — og gutten endte opp som leder for fyrstens huskarler, hans personlige krigerske følge. Vladimir ble til slutt urolig over Olavs popularitet blant mennene, og lot ham forstå at det var tid for å søke lykken annetsteds.
Det gjorde Olav. Han herjet langs kyster fra Østersjøen til England, og vendte til slutt hjem til Norge med — ifølge samtidige engelske kilder — ti tonn sølv og gull om bord i fem langskip.
Med den rikdommen rykket han inn i Trøndelag, veltet jarl Håkon Sigurdsson fra makten, tok selv kongetittelen, og bygde den første kristne kirken på norsk jord.
Den samme jarlen som hadde satt Vladimir tilbake på tronen, var nå falt for mannen Vladimir hadde gitt husrom.
Det som knytter myntet til denne historien er et enkelt faktum: srebrennikken ble ikke til av et ønske om å slå mynt. Den ble til av en krise. Tilgangen på arabiske dirhamer — som i generasjoner hadde fungert som handelsmynt langs elvrutene fra Bagdad til Birka — tørket inn mot slutten av 900-tallet. Bysantinsk sølv fantes knapt. Vladimir trengte mynt.
Løsningen kom fra uventet hold. Da Vladimir ca. 990 tok den bysantinske myntstaden Korsun på Krim, hadde han plutselig tilgang til både myntmestere og råmateriale. Han returnerte byen til keiseren kort tid etter — som brudegave. Prisen på Korsun var ikke militær, den var dynastisk: til gjengjeld fikk han Anna, søster av keiser Basil II, født i det keiserlige purpurkammeret i Konstantinopel. Ingen vesteuropeisk konge hadde oppnådd det samme. Franske konger og tyske keisere hadde fått avslag. Vladimir fikk ja — mot å la seg døpe, og mot å kristne sitt folk.
Srebrennikken viser fyrsten stående med et kors. På reversen: Kristus med glorie. Myntet ble slått etter dåpen i 988, sannsynligvis tidlig i serien. Det er sjeldent i denne stand.
Navnet på det riket Vladimir styrte — Rus — lever videre i ordet Russland. Det stammer trolig fra det finske Ruotsi: skandinavene selv, mennene som rodde.
Auksjon 42, lot 640 Vladimir I 980-1015
