610-546 f. Kr. Lydiske konger, Alyattes til Krøsus, EL 1/3 stater (4,69 g), 1+

Produktinformasjon

KINGS of LYDIA. Alyattes to Kroisos, circa 610-546 BC. Electrum 1/3 stater or trite (4,69 g). Sardes mint. Head of a lion with sun and rays on its forehead to right / Two incuse squares, one larger than the other. SNG Kayhan 1013; SNG von Aulock 2868; Weidauer 86-9. Grade 1+ (very fine).

Siden fremveksten av sivilisasjonen har edelmetall spilt en viktig rolle som handelsvare og statussymbol for rikdom. I Lydia og Ionia, dagens Tyrkia og de greske øyer, begynte man fra rundt 650 f.Kr. å lage regulære klumper av elektrum i strengt definerte vektsystemer og med innstemplede symboler som en garanti for vekt og renhet. Dette regnes i dag for å være de første myntene som ble laget, og det skulle bli starten på en ny æra med framvekst av pengebaserte økonomier. I løpet av noen hundre år hadde det innovative myntsystemet spredt seg til hele den greske verden der bystatene stolt preget sine egne mynter med design som hedret guddommer, halvguder og herskere.

Den store produksjonen av mynter startet sannsynligvis under kong Alyattes (619-560 f.Kr.), og man laget mynter av elektrum som er en naturlig legering mellom gull og sølv. Men hvorfor elektrum?

Flere gode teorier har blitt fremsatt, blant annet at kostnaden ved å raffinere elektrum for å skille gull og sølv var såpass høy at det var mer lønnsomt å prege direkte med den naturlige legeringen. En mer sannsynlig teori er at man i Lydia hadde et teknologisk fortrinn i å kontrollere blandingsforholdet mellom gull og sølv i myntene slik at man kunne spekulere i verdien på myntene. Naturlig forekommende elektrum i Lydia har en typisk gullgehalt på 65-85 % mens elektrummyntene har et blandingsforhold på 55 % gull og 45 % sølv inkludert litt kobber. Dette betyr at man tynnet ut elektrummyntene ved å blande inn mer sølv, noe som er en mye enklere prosess enn å skulle skille metallene i en legering. Med datidens teknologi var det en krevende prosess å fastslå det eksakte blandingsforholdet mellom gull og sølv i myntene, og her hadde nok folket i Lydia et teknologisk fortrinn som gav grunnlag for spekulasjon. Etterkommeren Krøsus (560-546 f.Kr.) preget imidlertid rene gull- og sølvmynter, noe som kan tyde at Lydia mistet fortrinnet med spekulasjonen i gullinnhold. Alternativt så hadde man kommet fram til mer kostnadseffektive raffineringsmetoder for å skille gull og sølv. Krøsus var uansett den første i historien som innførte et bimetallisk myntsystem.