Christian IV – 1 speciedaler 1648

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I 1628 satte Kong Christian IV i gang med en omfattene utmyntning av speciemynt og markmynt ved det nyopprettede myntverkstedet i Christiania. Dette hadde sammenheng med oppdagelsen av de sølvforekomstene på Kongsberg i 1623 som gav god tilgang på sølv. I de første årene fraktet man sølvet til København for utmynting, men dette var lite kostnadseffektivt og samtidig risikabelt med tanke på den lange transportveien. Dette førte til opprettelsen av Mynten i Christiania i 1628 med Anders Pedersen som myntmester. De første speciedalerne ble preget i 1628 og man fortsatte å prege speciemynt i ulike valører fram til Kongens død i 1648. Speciedalerne til Christian IV blir ofte karakterisert som monoton, i alle fall hvis man sammenligner med den store variasjonen av kunstferdige portretter som ble laget under etterfølgeren Frederik III. Christian IV ble fremstilt ganske likt på myntene i det meste av regjeringsperioden. Unntakene er pregningene fra de første to årene, 1628-1629, hvor myntene bærer et mer oppreist og stilfullt portrett av Kongen. Speciedalerne fra Christian IVs siste leveår 1648 skiller seg også vesentlig fra de andre årene ved at de ble preget på tynnere, men desto bredere blanketter. Dette gav myntene et mer attraktivt utseende, men ser samtidig ut til å ha vært utfordrende rent pregeteknisk da man ofte har partier med flatt/ufullstendig preg på disse myntene. Eksemplaret vi tilbyr her er velpreget for typen og samtidig attraktivt tonet.

Gå til objektet i nettbutikken

 

Vår butikk i Oslo holder stengt pga. gjeldende corona regler

Vi holder stengt i vår butikk i Tordenskioldsgate 7 i Oslo i hht. gjeldende regler i Oslo kommune. Vi skal åpne igjen så fort det blir mulig. Besøk gjerne vår nettbutikk.

Du kan kontakte oss på 22 41 60 00 eller eirik@oslomyntgalleri.no.

Gaute Ivarsson

Gaute Ivarsson (1437-1510) var erkebiskop av Nidaros og leder i Norges riksråd. Han tok over som erkebiskop i 1475 etter at Olav Trondsson døde. Ivarsson fungerte som erkebiskop i 35 år, det er den lengste regjeringstiden av alle erkebiskoper. Gaute var en dyktig politiker og satt i Riksrådet som i en periode styrte landet. Han fikk Trøndelag i len av kongen. Ivarsson engasjerte seg sterkt i byggearbeidene som foregikk i Nidarosdomen på den tiden.  I 1483 fikk han retten til å slå egne mynter fra kong Hans. Gaute Ivarssons myntverksted lå i Erkebispegården. Denne ble gravd ut i 1991 og er verdens eneste bevarte myntverksted fra perioden. Utmynting var liten men det viktigste for erkebiskop var nok å markere status. Det ble preget hvider med det norske riksvåpenet og innskriften SAT OLAWS REX.

Et eksemplar av denne historisk spennende mynten ligger til salgs i vår nettbutikk.

 

Sverdordenen

I dag kommer det nye spennende objekter til nettbutikken vår, bla. Sverdordenen.

Sverdordenen er en svensk orden for militære fortjenester innstiftet sammen med Serafimerordenen og Nordstjerneordenen i 1748 av kong Fredrik I. Kongen er ordenens stormester. Ordenstegnet består av et skråskilt malteserkors som i midten har en blå medaljong dekorert med tre kroner og et sverd, alt i gull. Malteserkorset er i hvit emalje. Det har åpne kroner og sverd mellom korsarmene og er opphengt i en lukket kongekrone. Sverdordenen er ikke tildelt siden 1975 (som følge av ordensreformen i 1974) og regnes som hvilende.

Eksemplaret vi legger ut i dag ble tildelt til finsk kaptein Ragnar Mikael Ingelius (1894-1960) i 1934 og originalt tildelingsdiplom følger med.Fra 1931 til 1939 var han militærombud for Estland og Latvia, samt for Litauen fra 1934 til 1939. I vinterkrigen var han en bataljonssjef. I fortsettelseskrigen fungerte han som stabssjef for 18. divisjon fra 1941-1943. Han var representanten for hovedkvarteret i Tallinn under den tyske okkupasjonen i 1943-1944. Han fungerte som kommandant for Helsingfors by fra 1944 til 1945. Ingelius var leder for kontoret ved hovedkvarteret fra 1946 til 1949 og leder av avdelingen fra 1949. Ingelius hadde en lang karriere i det finske forsvaret fra løytnant i 1919 til oberst i 1949.

Antoninuspesten – pandemien som rystet Romerriket

Året er 166 e.Kr. og Lucius Verus har akkurat gjennomført et vellykket felttog mot Parthia helt øst i det romerske imperiet. Under kong Vologaeses IV hadde partherne angrepet den romerske provinsen Armenia og tvunget den romersk-vennlige kong Sohaemus i eksil. Marcus Aurelius sendte medkeiser Lucius Verus for å løse oppgaven, og takket være de dyktige generalene Marcus Statius Priscus og Avidius Cassius, tok romerne tilbake kontrollen over Armenia. De marsjerte også dypt inn i Mesopotamia og inntok parthernes hovedstad Ktesiphon. Felttoget var en stor suksess som gav orden i de østre provinsene og samtidig brakte rikdommer tilbake til hovedstaden. Gleden skulle imidlertid bli kortvarig da det viste seg at romerne hadde tatt med seg en usynlig fiende tilbake fra felttoget, et dødelig virus som ikke kunne bekjempes med sverd eller andre midler man rådet over i antikken. Viruset spredte seg raskt over store deler av den romerske verden og skal også ha nådd ulike germanske stammer utenfor romernes grenser. Antikke kilder hevder at pesten spredte seg over store deler av imperiet og at enkelte landsbyer i Italia ble lagt helt øde. Legionene som var utstasjonert ved Rhinen ble desimert da pesten raste gjennom leirene. Cassius Dio skriver at så mange som 2000 døde hver dag i Roma da pesten raste som verst. Den greske legen Klaudios Galenos gir stykkevis skildringer av sykdommen i avhandlingen Methodus Medendi. Pesten beskrives som omfattende og langvarig med symptomer som feber, diaré og betennelse i svelget. Ni dager ut i sykdomsforløpet skal mange av de rammede ha fått væskende byller på huden. Forskere har i ettertid pekt på sykdommen som et utbrudd av meslinger eller kopper som datidens europeiske befolkning var svært lite motstandsdyktige mot. Man anslår at sykdommen tok livet av rundt 5 millioner mennesker og at så mye som en tredjedel av befolkningen døde ut i enkelte områder. Hæren som ofte bodde tett på kaserner ble særlig hardt rammet og massedøden blant soldatene førte til at det romerske imperiet ble svekket og grensene ble sårbare for angrep. Man antar at pesten varte i rundt 15 år før den til slutt ebbet ut, men intensiteten av pesten varierte nok en god del i denne perioden. Det verserer teorier om at både Lucius Verus og Marcus Aurelius døde av pesten. Verus døde i år 168 på vei hjem til Roma etter et felttog ved Donau. Aurelius døde i 180 etter å ha tilbrakt over 10 år ved frontlinjen langs Donau og kjempet mot fiendtlige stammer som stadig forsøkte å trenge inn i romernes landområder. På dødsleiet skal Marcus Aurelius ha uttalt: «Gråt ikke for meg; tenk heller på pesten og på hvor mange som er døde».

Går man to år tilbake så var det utenkelig for de fleste av oss at den moderne verden skulle bli rammet av en pandemi som sprer seg til samtlige kontinenter og forårsaker massedød og økonomisk nedgang. I dag er pandemien et faktum og selv med moderne teknologi og et bredt internasjonalt samarbeid har man verken klart å stanse spredningen eller å lage medisiner som er hundre prosent effektive mot viruset. Man får et godt inntrykk av hvor mye kaos og frykt denne usynlige fienden forårsaket i de gamle sivilisasjonene der man ikke fullt forstod hva som forårsaket sykdommen og hvor den kom fra. Man kunne bare observere det dødelige utfallet.

I nettbutikken har vi noen flotte mynter av keiserne Lucius Verus og Marcus Aurelius som både måtte bekjempe ytre fiender og håndtere et stort pestutbrudd. De markerer slutten på den romerske gullalderen og starten på nedgangen av det mektige keiserriket.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nordstjerneordenen

Her er siste luke i årets julekalender. Vi takker alle som har fulgt med, det er gøy å få tilbakemeldinger. I dag vil vi skrive om Nordstjerneordenen, Nordstjernen er jo høyaktuell om dagen i forbindelse med NRK sin adventkalender Stjernestøv.

Nordstjerneordenen er en av tre svenske ordener opprettet i 1748 av kong Fredrik I.  De andre var Serafimerordenen og Sverdordenen. Nordstjernen ble tildelt for belønning av statsborgerlige fortjenester samt akademisk, kunstnerisk og teknologisk innsats. Den kunne tildeles både svenske borgere og utlendinger, men fra 1975 tildeles den kun svenske kongelige og utenlandske borgere for personlig innsats for Sverige eller svenske interesser. Tildeling skjer etter råd fra regjerningen.

Ordenstegnet for riddere av Nordstjerneordenen er et hvitemaljert Malteserkors i gull som i den blå midtmedaljongen bærer en femtagget hvit stjerne omgitt av ordenens motto «Nescit occasum», den (dvs. stjernen) kjenner ingen nedgang. Ordensbåndet var opprinnelig svart. I 1975 ble det endret til blått med gule kanter, Sveriges flaggfarger.

Vi ønsker alle en riktig god jul!

Julehilsen fra alle oss i Oslo Myntgalleri: Dasa, Margrethe, Milena, Arild, Eirik, Gunnar og Lars Erik.

 

 

10 kroner 1972 QC erstatningsseddel

Helt på tampen av året har vi fått tak i en av de populære erstatningssedlene av 10 kr 5. utgave. Serien fra 1972 er spesiell, da det opprinnelig ikke skulle eksistert sedler av denne utgaven med dette årstallet. 4. utgave, den gule tieren, ble produsert frem til og med i 1973, og skulle da avløses av den blå seddelen mange av oss husker.

Erstatningssedlene fra 1972 har et svært begrenset opplag, og vi vet i dag dessverre ikke hvor mange som lenger eksisterer av disse. 38.500 sedler av totalt 1.930.000 sedler ble satt ut i sirkulasjon ved en feil hos Nokas i Stavanger, trolig på 80-tallet. 77 pakker med 500 i hver ble utlevert på vestlandet, i området Stavanger og Haugesund.

Seddelen vi har for salg, er en 1972 QC i kvalitet 1-, og vi selger den for 3000,-

Link : https://www.oslomyntgalleri.no/produkt/1972-10-kroner-erstatning-qc/

Magnus den gode – Guds lam

 

Magnus den gode (1024-1047) var konge i Norge (1035-1045) og  Danmark (1042-1047). Han var sønn av Olav den hellige og Alvhild, tjenestekvinne på kongsgården. I dåpen fikk han navn Karlamagnus etter Karl den store. Da Olav måtte flykte til Gardarike (deler av dagens Russland og Ukraina) ble den fire år gamle sønnen Magnus med. Han ble igjen hos den russiske fyrsten Jaroslav da Olav dro videre. Olav den hellige døde 29. juli 1030 i slaget ved Stiklestad. Fire år etter Olavs død dro Kalv Arnesson, norsk vikinghøvding til Russland for å hente Magnus og gjøre ham til konge. I 1035 kom Magnus tilbake til Norge og ble hyllet som Norges konge. Tilnavnet «den Gode» har han fått siden han hørte på advarsler mot dårlige rådgivere og var den rettferdige konge som holdte loven og respekterte inngåtte avtaler. Samtidig var han nådeløs mot sine fiender, noe som var nødvendig for å beholde maktposisjonen. I 1047 falt Magnus fra en hest og fikk alvorlige skader som var årsaken til hans død kort tid etterpå. Magnus fikk preget et ganske rikt utvalg av mynter i Danmark, men det er ingen kjente pregninger fra Norge. Denne penningen vitner om at Kristendommen hadde begynt å få fotfeste i Norden. På adversen ser man Guds lam som står mot høyre. Det finnes også en svært sjelden variant av denne typen med hvor lammet er iført en glorie og med en bibel mellom forbena. I nettbutikken har vi akkurat lagt ut en flott penning med Guds Lam.

Ex. B.F. Brekke; Ex. Lerche 1992 nr. 390; Ex. JDK IV 2007 nr. 12; Ex. OM 68 2012, nr 1167.

 

Offermark

4. og 5. september 1807 bombarderte den engelske flåten København med nyutviklet våpen (kombinasjon av blyhagl og brannbomber). England krevde å få utlevert den danske flåten og det fikk de. Tapet av flåten var en katastrofe for Danmark. Lange deler av kysten ble ubeskyttet og danske handelsskip hadde således ingen beskyttelse mot fienden. Derfor ble det laget landsomfattende innsamling av sølv for å finansiere en ny flåte. Fra dette sølvet ble det preget mynter ved myntverket i Altona i 1808. Det ble bestemt at disse skulle få spesiell innskrift på revers og skulle gjelde for 1/6 rigsdaler=16 skilling= 1 mark. Derfor kalles den for «offermark».

Flåteranet gjorde at Danmark-Norge gikk med på Napoleons side i krigen. Etter Napoleons tap ble Danmark ved fredstraktaten i Kiel 14. januar 1814 tvunget til å avstå Norge til Sverige.

 

Kroningen av Carl XV. i Trondheim i 1860

Kroningen tok plass i Nidarosdomen i Trondheim den 5. august 1860. Det ble laget program for seremonien som beskrev i detaljer hva som skulle skje hele dagen, hvilken rekkefølge prosesjoner skulle gå. Det ble til og med utgitt en egen fortegnelse over utenbys gjester til kroningen som anga i hvilket hus og hos hvem hver og en skulle bo. I noen kilder angis det at han er Carl II. av Norge men ved kroningen ble han kronet til Carl den XV., Norges konge. Det ble laget kastemynter som har blitt kastet ut på åpne plasser på kroningsdagen. Denne tradisjonen kommer fra Sverige. Kastemynt ble gravert av Brynjulf Bergslien og preget på Kongsberg.

Vi legger ut en slik kastemynt som ble delt ut i forbindelse med festligheter rundt kroningen.

 

Freden med Sverige 1790

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I 1790 ble man enige om en fredsavtale som markert slutten på den russisk-svenske krig som hadde startet i 1788. Fredsforhandlingene ble holdt i Värälä in Finland og ble ledet av generalmajor Gustav Mauritz Armfelt på den svenske siden and generalløytnant Otto Henrik Igelstrom fra den russiske siden. Den endelige fredsavtalen ble ratifisert 20. August 1790. 30 000 eksemplarer av jetonen ble preget med myntverket i St. Petersburg og de ble brukt som gaver til viktige tjenestemenn og adelsmenn som var invitert til feiringen i forbindelse med fredsavtalen. Krigen mellom Sverige og Russland var en dyr affære for begge parter og det ble utkjemper flere jevne sjøslag uten noen klar vinner. Svenskene slo omsider den russiske flåten i et avgjørende slag ved Svensksund i 1790, men Kong Gustav II av Sverige hadde brukt mye penger på en krig som var svært upopulær hjemme. Kongen skjønte at krigen ikke vil føre til noe positivt og han oppgav tanket om å erobre St. Petersburg. Sverige og Russland ble enige om å starte forhandlinger og hele krigen endte derfor uten noen klar vinner. Russland som hadde bundet opp mye av hæren i krigen mot det Osmanske riket var også glad for å få en slutt på konflikten med Sverige. I løpet av krigen ble over 2600 drept eller skadet på den russiske siden mens svenskene hadde 3000 drepte og skadde.

I nettbutikken har vi akkurat lagt ut denne flotte russiske jetonen som markerer fredsavtalen med Sverige.

 

Phoenix 1828 Johannes Capodistrias

Mynten vi vil skrive om i dag avbilder tydelig symbolikk hvor det nye Hellas er representert som fugl Phoenix som gjenoppstår fra asken/ruinene av det gamle greske riket.

Den greske selvstendighetskrigen var en krig fra 1821 til 1829 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske riket (dagens Tyrkia). Den anti-tyrkiske kampen utviklet seg etterhvert til å bli en internasjonal konflikt. Egypt som en uavhengig del av det osmanske riket grep inn mot Hellas i 1825 for å slå ned greske opprørene. I 1827 grep  Storbritannia, Frankrike og Russland inn for å støtte Hellas. Stormaktenes flåter ødela den tyrkisk-egyptiske flåten ve Navarino, 20. oktober 1827. Året etter brøt det ut krig mellom Russland og Tyrkia der Russland vant i 1829.

Johannes Capodistrias, diplomat med lang internasjonal karierre født på Korfu ble valgt til å være den første regenten av det uavhengige Hellas (1827-31). Capodistrias introduserte et nytt betalingsmiddel, phoenix i 1828. 1 phoenix ble delt i 100 lepta. Capodistrias førte pro-russisk utenrikspolitikk og ble myrdet, trolig forgiftet i 1831 med støtte fra Frankrike og England.

Pregeutstyr opprinelig eid av Johanitterordenen ble kjøpt på Malta og fraktet til Aegina i Hellas. Der foregikk preging av alle phoenix myntene.

Vi legger ut et pent eksemplar av denne historiske og fantastisk spennende mynten som er preget i kun 12.000 eksemplarer. Dette er en mynt man ikke kan kjøpe hver dag.

 

 

 

Valentinian II. solidus

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Valentinian II ble født i Trier i 371 e.Kr. og var sønn av Valentinian I og han andre kone Justina. Han var halvbroren til Gratian som var den andre sønnen til Valentinian I. Valentinian II (heretter kalt Valentinian) ble født inn i en kaotisk periode i romertiden med mange usurpatorer og stort press fra ytre fiender. Valentinian ble opphøyd til keiser i 375 som følge av at faren døde under et felttog i Pannonia samme år. Han var da bare fire år gammel. Han delte keisertittelen med halvbroren Gratian og de regjerte sammen i den vestre delen av Romerriket frem til Gratian ble drept i 383 etter et mislykket forsøk på beseire usurpatoren Magnus Maximus. Valens styrte den østre delen frem til han døde i et slag mot goterne i 378 og ble deretter erstattet av Theodosius I. På grunn av sin unge alder hadde ikke Valentinian noen reell maktutøvelse og det var moren Justina og generalene til Theodosius I som styrte i hans navn. Justina, som var tilhenger av arianismen, hadde også store problemer med få innflytelse hos den ortodokse kirken og ble stadig utformet av Ambrose, biskopen av Milan. Valentinian forsøkte på slutten av sin regjeringstid å få mer maktinnflytelse, men han mislyktes med å få noen autoritet hos generalene. Han oppholdt seg i Vienne i Gallia og deltok ikke i felttog slik som faren og halvbroren hadde gjort. I et forsøk på å få mer innflytelse prøvde han å avsette den mektigste generalen Arbogast. Dette gikk dårlig da generalen rev i stykker avskjedsbrevet i full offentlighet. Han kunne ikke brydd seg mindre om den unge keiserens ønsker. Valentinian ble funnet hengt i sin egne residens i Vienne i 392 og det er usikkert om han tok selvmord eller ble drept av Arbogast. Noen mener også at Arbogast kan ha betalt Valentinians egen livgarde for å drepe han.

I nettbutikken har vi akkurat lagt denne flotte solidusen preget under Valentinian II.

Ivar Throndsen

Ivar Throndsen ble født i Nes på Romerike 29. mars 1853. Som 17 år gammel kom han i gravørlære hos juveler Tostrup i Christiania. Som lærling studerte han samtidig på tegneskole og modellerte under ledelse av billedhuggeren Julius Middelthun. Etter læretid jobbet han ett år hos gravør Wiken i Christiania. I 1877 fikk han et offentlig stipendium på 300 kroner for å utdanne seg som medaljør i utlandet. Det var vanskelig å ta avgjørelse da det var lite foståelse for medaljørkunst i Norge på den tiden. Først jobbet han i ett år hos hoffjuveler Michelsen i København. Så etter ett års studieopphold i Paris søkte han den nettop ledige stillingen som gravør ved Den kongelige mynt på Kongsberg. Han ble anbefalt av Tostrup og Middelthun. Betingelsen til Throndsen var å fortsette i ett år til i Paris. Det ble godkjent og Throndsen ble ansatt. Han kom til Kongsberg i 1880 etter å ha arbeidet hos Kullrich i Berlin. Kullrich hadde nemlig utført de daværende norske myntstempler. Throndsen fikk god tid til privat arbeid da det ikke var utmynting hele tiden. Throndsen lagde medaljer for Den kongelige Mynt fra 1881 til 1930. Han har utført stempler til ca. 500 medaljer, jetonger og merker. Blant annet en rekke 17. mai medaljer (1884-1920 med unntak av 1918).

Vi legger ut to Throndsens medaljer fra 1902 i dag:  Det 11. almindelige norske landbrugsmøde i Trondhjem, 35 og 55 mm, begge to i original eske.

 

SH226

Julius Caesar og elefantdenaren

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I år 49 f.Kr krysset Julius Caesar elva Rubicon og marsjerte mot Roma for å ta et oppgjør med den mektige politiske motstanderen Pompeius og Senatet som hadde krevd at han oppgav hæren sin etter felttoget i Gallia. Senatet mente Caesar kunne være en trussel mot republikken da han hadde mye militær makt i tillegg til at han var svært populær i befolkningen. For Caesar var det ikke noe alternativ å overgi hæren sin da han helt sikkert ville blitt drept av politiske motstandere eller sinte kreditorer. Han måtte befeste sin maktposisjon og gå mot republikken hvis han skulle bevare livet og æren.

Denarene med elefant på adversen ble preget i stort antall mens Caesar marsjerte mot Roma. Pengene skulle brukes til å betale hæren under oppgjøret mot Pompeius og følgerne hans. Caesar hadde også en enorm gjeld til mange kreditorer som hadde vokst i løpet av de 8 årene han hadde brukt på å erobre Gallia. Han ble etter hvert nødt til å konfiskere Romas skattkammer for å få nok sølv til å prege alle myntene han trengte for å dekke utgiftene. Crawford regner med at det ble produsert rundt 750 adversstempler for denne typen, noe som skulle tilsi en produksjon på mellom 7-8 millioner denarer. Adversen viser en elefant som tramper på en carnyx (en stor bronsetrompet som ble brukt av de galliske krigerne på slagmarken). Det er ingen tvil om at motivet symboliserer Caesars vellykkede erobring av Gallia og innskriften CAESAR levner ingen tvil om hvem som ledet romerne til seier. På reversen ser man et utvalg av diverse offerredskaper som ble brukt av ypperstepresten under religiøse offersermonier. Valg av motiv har helt sikkert sammenheng med av Caesar ble utnevnt som yppersteprest i år 63.

Eksemplaret vi nå legger ut i nettbutikken er godt preget og godt sentrert for typen. Mynten er noe svakt preget på reversen, men ellers i utmerket kvalitet. Skal man ha én mynt av Julius Caesar eller bare én romersk mynt så er denne et flott alternativ. Gå til nettbutikken for å sikre deg denne flotte og historisk viktige mynten.

 

 

Reisedaler 1749

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norgesreisen i 1749 var godt planlagt, så reisedaleren ble bestilt i 4.000 eksemplarer i en kongelig resolusjon allerede i desember 1748. Like før avreisen ble det den 6. mai bestilt 1.000 eksemplarer til. Dette kan muligens være årsaken til at det finnes to forskjellige typer, en med gravørinitial W på begge sider og en med CW på advers og PCW på revers. Initialen CW og PCW står for stempelskjærer Peter Christian Winsløw som faktisk skar hele 6 stempler til reisedaleren hvorav kun 2 kunne benyttes. Georg Wilhelm Wahl skar også 2 stempler til reisedaleren og vi må således kunne anta at de med signatur W på begge sider kommer fra hans hånd. Man har ikke et helt klart svar på hvorfor man laget reisedalere, men de hadde nok et viktig propagandaformål ved at de ble brukt som gaver til «viktige» nordmenn som Kongen møtte på turen. Også har jo myntene ofte innskrift som skryter Norge opp i skyene, noe som også gjelder reisedaleren fra 1749; «Mens Norge klippe har, man skal hos nordmand finde Troe løve-mod og hvad dan-kongens gunst kand vinde»

Norgesreisen til Frederik V ble en suksess og han fikk utrettet ganske mye på turen som gav resultater de følgende årene. I 1750 ble Frederiksvern verft og flåtestasjon i Stavern grunnlagt. Samme år ble også den Den frie matematiske skolen (senere Krigsskolen) grunnlagt. Grensen mot Sverige hadde vært uklar i mange år, men i 1751 fikk man fikk gjort en endelig grenseoppgang som bunnet ut i en grenseavtale mellom landene. Det Kongelige Norske Bergseminarium», som var Europas første institusjon for høyere utdannelse i bergteknikk, ble grunnlagt på Kongsberg i 1757. Bergseminaret var i virksomhet frem til 1814 og var forløperen til Norges første universitet, Universitet i Christiania.

Hvis du vil ha denne flotte reisedaleren så har vi akkurat lagt den ut for salg i nettbutikken

 

Store Norske Spitsbergen Kulkompani 10 øre 1950/51

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS ble etablert i 1916, og driver fortsatt med gruvedrift på Svalbard. Hovedproduksjonen er utvinning av kull, og det utvinnes fortsatt ca 100.000 tonn kull fra gruvene i året, hvorav 25% brukes til lokal energiproduksjon for Longyearbyen. Fra starten og frem til slutten av 70-tallet utstedte de egne sedler. I dag jobber Store Norske Spitsbergen Kulkompani også med omvisning for turister, samt å gjøre bosetningen tilgjengelig for forskere og turister.
Store Norske Spitsbergen Kullkompani hadde egne sedler helt fram til 1980, da ble de erstattet av vanlige norske sedler.
«Svalbard-sedlene» er i dag et populært samlerområde, ikke bare for norske samlere, men også for mange utenlands.
Sedlene var sesongbaserte, og var kun mulige å løse inn den sesongen man jobbet i gruvene, så de aller fleste sedlene som var i omløp er løst inn. Men noen dukker til tider opp på samlermarkedet.

Drachme fra Knossos

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Knossos ligger rett utenfor dagens Heraklion på Kreta og var bebodd så tidlig som i neolittisk tid, circa 7000 f.Kr. Det var allikevel i bronsealderen, circa 1700-1400 f.Kr., at byen vokste fram til å bli et kulturelt og administrivt senter for den minoiske kulturen på øya. Med et storslått palass i sentrum mener man at det kan ha vokst fram en by med mange tusen innbyggere. I følge den greske myten var Minos den første kongen av Kreta, og det var han som fikk bygget palasset på Knossos. Han fikk også bygget en stor marineflåte og skal ha vært en grusom tyrann med imperialistiske planer. Han skal ha vært så mektig at selv byer utenfor Kreta betalte tributt for å hindre å unngå trøbbel. Athen var en av disse byene. Myten forteller videre at Minos hvert niende år skal ha forlangt en tributt på 7 unge menn og 7 jomfruer fra Athen. De som ble sendt til Knossos vendte aldri tilbake og skal ha blitt matet til Minotaurus, et monster bestående av halvt okse og halvt mann. Minotaurus skal ha blitt holdt fanget i en kompleks labyrint av høye murer som Minos fikk bygget under palasset. De stakkarene som ble sendt inn i labyrinten gikk seg bort og en etter en ble de fortært av Minotaurus. For å sette en stopper for grusomhetene meldte helten Thesevs seg frivillig for å bli med da den tredje runden med ofring stod for tur. Ved hjelp av Minos’ datter Ariadne, som hadde forelsket seg i den unge helten, klarte Thesevs å drepe Minotaurus og han manøvrerte gjennom labyrinten ved hjelp av et garnnøste han hadde fått av Ariadne.

Drachmen vi nå legger ut i nettbutikken er preget lenge etter myten om Minotaurus og labyrinten skal ha funnet sted, men det flotte motivet av labyrinten på reversen viser at innbyggerne på Knossos fortsatt var bevisst på sin forhistorie og den gamle myten over 1000 år senere. Mynten er sannsynligvis preget rundt 330-300 f.Kr. i en periode hvor Knossos var i krig med byene Lyttos og Polyrrhenia. Knossos var den viktigste bystaten på Kreta i jernalderen og forble viktigste gjennom den klassiske og hellenistiske perioden, men byen fikk aldri tilbake den samme innflytelsen den hadde hatt under den minoiske sivilisasjonen.

Gå til nettbutikken for å sikre deg en flott og sjelden mynt fra Knossos.

Flott siliqua av Gratian

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gratian ble født i Sirmium Pannonia, dagens Sremska Mitrovica i Serbia, i 359 e.Kr. og var sønn av keiser Valentinian I (regj. 364-375). Han fikk tildelt keisertittelen allerede som 8-åring og regjerte en tid sammen med sin far og onkelen Valens (regj. 364-378). Keiserriket var delt i to på denne tiden og Valens regjerte i øst mens Valentinian og Gratian regjerte i vest. Mye av regjeringstiden gikk med på å kjempe mot barbariske stammer som angrep grenseområdene i Gallia og Germania. Gratian møtte sin skjebne i et forsøk på å beseire usurpatoren Magnus Maximus som erklærte seg som hersker over Britannia i 383. I forberedelsene til slaget mot Maximus deserterte hæren og tok side med Maximus. Gratian klarte å rømme og søkte tilflukt i Lugdunum, men her ble han fort innhentet og drept Maximus’ medsammensvorne.

Gratian var den første romerske keiseren som nektet å motta tittelen Pontifex Maximus (yppersteprest) noe som hadde sammenheng med hans kristne tro. Han sørget også for å fjerne den hedenske statuen av Victoria i senatsbygningen i Roma som hadde vært fast inventar siden Augustus.

Vi har akkurat lagt ut denne flotte siliquaen av Gratian i nettbutikken. Det er en nydelig mynt med en flott proveniens.

Gunmoney

Gunmoney ble preget under krigen mellom James II. og William III.  James som var katolikk ble styrtet som konge av England, Irland og Skotland som følge av revolusjon i 1688 og flyktet til Frankrike. Tronen ble tilbudt til James datter Mary og mannen hennes Willem III. som var protestanter. James kom sjøveien tilbake til Irland i mars 1689 for å fortsette kampen. Han hadde utilstrekkelige midler og planen hans var å utgi offisielle metall polletter som skulle innløses i sølv etter at krigen var over. Det ble preget måned og år på myntene slik at de kunne bli innløst i perioder. Myntene ble laget av gamle kanoner, klokker og skrapmetal. De ble kalt for «brass money» som senere ble til gunmoney. Første utgave var 1/2 crowns, shillinger og sixpences. I 1690 ble det tomt for metal, myntvekten ble redusert og gamle 1/2 crowns overpreget til crowns. I 1691 ble de ugyldiggjort av William III.

Vi legger ut et eksemplar som ble preget for 331 år siden,  i desember 1689.

 

Verdens første taler

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne historisk viktige mynten regnes for å være den første taleren som ble preget og med en finvekt på circa 30 gram sølv hadde den verdi tilsvarende en gullgylden. Mynten, kalt sølvgylden, er forgjengeren til taleren som etter hvert ble preget i store mengder i Sentraleuropa, og disse gav igjen opphav til engelske crowns, spanske 8 reales og våre egne speciedalere. Alle disse ble preget med en noe lettere vektstandard (kølnsk mark) enn sølvgylden (tirolsk mark). På reversen ser man Sigismund til hest iført en praktfull ridderrustning av tysk høygotisk stil. Bemerkelsesverdig nok mener man at dette er akkurat den rustningen som er utstilt i det kunsthistoriske museet i Wien. Rustningen skal ha blitt laget rundt 1684 i Augsburg av Lorenz Helmschmid.

Vi har nå lagt ut et meget pent eksemplar av denne historiske mynten i vår nettbutikk.

 

Elagabal – den perverse keiseren

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Elagabal eller Varius Avitus Bassianus, som han egentlig het, var sønn av Sextus Varius Marcellus og Julia Soamenias. Han ble født i 203/4 e.Kr. i Emesa (dagens Homs) i Syria. Julia Soameias var den eldste datteren til Julia Maesa som var søster av Julia Domna. Elegabal hadde derfor slektskap med de tidligere Severanske keiserne Septimius Severus og Caracalla. Etter et komplott som sannsynligvis var instruert av bestemoren Julia Maesa, ble Elagabal hyllet som keiser den 16. mai i år 218. Usurpatoren Macrinus som satt med makten ble drept etter å ha tapt et slag utenfor Antioch og Elagabal var sikret keisertittelen. Et rykte om at han var sønn av Caracalla kan kanskje ha gitt Elagabal ekstra støtte av hæren i slaget mot Macrinus? Etter å ha blitt innsatt som keiser dro Elagabalus til Roma for å innta tronen og styrte i praksis sammen med sin mor. På grunn av sin perverse livsførsel ble han fort svært upopulær i den den konservative hovedstaden. Han skal ha giftet seg fem ganger, hatt flere mannlige elskere og omtalte noen av dem som ektemenn. Hans forhold med de mannlige elskerne skal dessuten ha vært mer stabile enn forholdet til konene. Ryktene sier at han skal ha prostituert seg selv i keiserpalasset og hadde et ønske om å kastrere seg i et forsøk på å bli kvinne. Moren Soameias, som hadde en svært promiskuøs livsførsel, var tydeligvis et dårlig forbilde for sønnen. For pretorianergarden og folket i Roma var keiserens oppførsel svært opprørende. Begeret rant over da han skilte seg med sin første kone Julia Paula til fordel for vestalinnen Aquilia Severa, noe som var helt avskyelig og en dødssynd sett fra religiøst hold. Det var lovfestet dødsstraff for den som forulempet en vestalinne. Julia Maesa skjønte at Elagabal nærmet seg undergangen og fikk han til å skille seg fra Aquileia og gifte seg med Annia Faustina som var en etterkommer av Marcus Aurelius. Maesa sørget også for at Elagabals 13 år gamle fetter Alexianus ble hyllet som Caesar og arvtager til tronen. Alexianus som tok navnet Alexander var imidlertid meget upopulær hos Elagabal og levde en stund i frykt for sitt eget liv. Alexander var imidlertid populær hos folket og pretorianergarden, og da Elegabal prøvde å strippe han for alle titler i mars 222 kokte det over for pretorianergarden. Det hele endte med at pretorianergarden henrettet både Elegabal og Julia Soameias. Likene ble slept gjennom byen og kastet i Tiberen. Det var få som sørget over deres død og Alexander ble raskt tildelt keisertittelen og tok navnet Severus Alexander.

Vi legger nå ut en flott denar av den perverse keiseren i nettbutikken.

 

Kroningen av Oscar II og Sophie i Trondheim i 1873

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne flotte medaljen ble utgitt i forbindelse med kroningen av Kong Oscar II og Dronning Sophie av Nassau i Trondheim i 1873. Kroningen ble gjennomført med stor stas i Nidarosdomen, og i den forbindelse fikk hoffet preget 29 kroningsmedaljer i gull, 500 i sølv og 140 i bronse. Gullmedaljene ble delt ut til representanter fra Stortinget og Riksdagen, mens medaljene i sølv og bronse ble delt ut lavere embetsmenn og andre personer under kroningsreisen. Medaljene er produsert av det tyske firmaet Berliner Medallien-Münze og designet av gravøren W. Kullrich. Vi legger ut et meget flott eksemplar i vår nettbutikk.

Fantastisk flott aureus av Diocletian, 284-305 e.Kr.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Diocletian var romersk keiser fra 284 til 305 e.Kr og overtok makten i et rike som var på randen av kollaps grunnet ytre og indre stridigheter. Sentralmakten i Roma hadde mistet kontroll over det store keiserriket og generaler ble utropt til keisere i hytt og gevær av sine egne legioner. Diocletian skjønte at noe måtte gjøres hvis keiserriket ikke skulle gå til grunne i dette kaoset. Den banebrytende ideen var å innføre et tetrarki bestående av to keisere og to junior keisere (Cæsarer) som administrerte hver sin del av keiserriket. På denne måten fikk hver keiser et mindre område å administrere og man skulle samtidig få en sikker og forutsigbar overføring av keisermakten til den utnevnte arvtageren. Diocletian utnevnte generalen Maximian som medkeiser for å ta seg av den vestre delen av riket mens Diocletian regjerte i øst med Nicomedia som hovedsete. Diocletian valgte Galerius som sin arvtager i øst, mens Maximian valgte Constantius I Chlorus som sin arvtager i vest. Denne fordeling av makt mellom flere keisere var bare vellykket i en kort periode og man fikk ikke til et stabilt styre før Kontstantin bekjempet all motstand og ble enehersker i riket i 324.

Etter åtte år ved makten innførte Diocletian flere myntreformer i et forsøk på å få ned inflasjonen og styrke økonomien. Blant annet innførte han sølvmynten argenteus som hadde samme vekt og renhet som Neros reformerte denar. Reformen var imidlertid lite vellykket da sølvmyntene i stor grad ble «hoardet» og lite brukt i sirkulasjon, kanskje fordi man foretrakk mynter av basemetall til bruk i transaksjoner mens sølvmyntene ble lagt unna som sparemidler. Argenteusen ble bare preget i stort antall en periode på drøyt 10 år og produksjonen sank dramatisk etter at Diocletian abdiserte i år 305. Diocletian reformerte også gullaureusen som hadde sunket i vekt og blitt utmyntet med store uregelmessigheter siden Valerian og Gallienus. Vekten ble økt fra circa 4,6 gram til en standard på 5,4 gram.

I nettbutikken tilbyr vi nå en flott aureus av Diocletian som ble preget i Lugdunum tidlig i hans regjeringstid, før myntreformen.

 

1/2 skilling Carl XIV. Johan 1837 -sjelden prøvemynt-

 

1/2-skillingen fra 1837 har en meget interessant historie og den ble ikke preget på Kongsberg selv om den bærer Kongsbergmyntens merke. Den ble faktisk preget på Akerhus festning i Christiania som en prøvemynt for den fremtidige produksjonen av halvskillinger. I 1836 ble det ved lov vedtatt at man skulle begynne å prege halvskillinger i kobber og i den anledning ble det bestilt en ny myntpresse fra Gellertsen i Stockholm. Det nye utstyret var beregnet for å prege mindre valører med en moderne utførelse. Det ble også bestilt nytt valseverk og Durchsnit (lokkemaskin for utstansing av blanketter) fra samme leverandør. Da myntpressen ankom Christiania ble den satt opp på Akerhus festning og det ble satt i gang med prøvepregninger i 1837 hvor man benyttet ferdige blanketter som var blitt tilsendt fra Stockholm. Etter den vellykkede prøvepregningen i 1837 var planen at man skulle sette i gang med alminnelig pregning på Kongsberg i 1838, men dette gikk slettes ikke etter planen. Leveransen av det nye valseverket og lokkemaskinen tok noe tid og i tillegg var bygningsmassen ved Mynten på Kongsberg i svært dårlig forfatning slik gulvet i «Værkstedbygningen» gav etter for det tunge maskineriet fra Stockholm. Man måtte derfor sette opp maskineriet under kummerlige forhold i den gamle Stampemøllen før man endelig kom i gang med produksjonen i 1939. I 1842 hadde man klar en ny bygningsmasse som skulle benyttes for utmyntningen på Kongsberg, men i mellomtiden hadde man fått utmyntet de halvskillingene man trengte i Stampemøllen mellom 1839 og 1841.

I nettbutikken av vi nå lagt ut et flott eksemplar av den sjeldne prøvemynten preget på Akershus Festning i 1837.

Sjelden 8-skilling, 1791

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

8-skillingen fra 1791 ble utgitt i et svært lavt opplag på bare 6700 og er i dag sjelden. Ser man på utmyntningen av 8-skillingene i årene 1786, 1787 og 1789-94, finner man et mønster med lave opplag på mellom 2 700 og 12 000. Det sies at man i disse årene utelukket preget valøren for å betale lønn til arbeiderne ved Mynten på Kongsberg, noe som kan forklare de lave opplagene over flere år. Det ble derimot preget et større antall speciedalere og 2-skillinger i samme periode som var ment for allmenn sirkulasjon. Vi legger ut et pent eksemplar av 8-skillingen som mest sannsynlig har blitt brukt til å lønne en arbeider ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Mynten finner du her i vår nettbutikk.

Tetradrakme fra Athen, 454-404 f.Kr.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bystaten Athen var en av de rikeste og mektigste i middelhavsområdet i antikken. Den harde konflikten med det persiske riket i 490-480 f.Kr. gikk hardt utover byen som ble plyndret to ganger, men Athenerne kom seg fort på beina igjen og opplevde en gullalder som varte helt til 404 f.Kr da byen igjen ble erobret, denne gangen av Sparta. Athen hadde i en periode svært god tilgang på sølv fra gruvene i Laurium og de preget et stort antall mynter som ble brukt til utstrakt handel rundt hele Middelhavet. Tetradrakmene (uglemyntene) fra Athen regnes for å være den første internasjonale handelsmynten og var ansett som «god» mynt av de mange bystatene rundt middelhavet. Det høye sølvinnholdet og den enorme utmyntningen gjorde også mynten til et handelsobjekt i seg selv. Mange av myntene fra Athen ble smeltet ned og brukt til å prege lokale mynter, eller det ble laget kunstgjenstander av sølvet. Flere steder laget man også kopier av uglemyntene noe som i seg selv viser hvilken status myntene hadde. Vi tilbyr nå dette flotte eksemplaret av den klassiske varianten som ble preget i stort antall mellom 454-404 f.Kr. Gå til nettbutikken for å sikre deg mynten.

Carl XV. 1 speciedaler, Kongsberg 1867

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det flotte portrettet av Carl XV på speciedalerne mellom 1864 og 1869 ble utarbeidet av billedhuggeren Brynjulf Bergslien som kanskje er mest kjent for å ha laget rytterstatuen av Karl Johan på Slottsplassen og andre statuer i Oslo. Av speciedalerne som ble preget mellom 1864 og 1869 har 1867-årgangen det desidert laveste opplaget på bare 30 000, og disse er i dag særlig ettertraktet blant samlere. I vår nettbutikk har vi akkurat lagt ut et flott eksemplar av mynten.

16 skilling 1689 Sommerschydtz

Denne mynten er preget i Christiania etter at myntmester Peter Grüner f.o.m. 1687 hadde begynt å drive myntverket der for egen regning, som såkalt forpaktningsmynt. Landets hovedmyntverksted ble i 1686 flyttet fra Christiania til Kongsberg. I årene fra 1687 til 1695, da mynten i Kristiania ble drevet som privat virksomhet, ble det hvert år utmyntet 4-marker. Eneste unntaket fra denne regelen er året 1689 da det også ble slått 8 skillinger og de to merkelige myntene med innskrift XVI WINTER SCHYDTZ P og XII SOMMER SCHYDTZ P. Disse var brukt ved reiser i Norge, den ene utgjorde betaling for skyss om sommeren og den andre for samme lengde om vinteren. I katalogen over Krebers samlig (1841) blir bokstaven P i innskriften på myntene tolket som forkortelse for ordet «post». Det er ikke klart hvor denne tolkningen er tatt fra, men faktum er at myntmester Grüner nettopp i 1689 ble utnevnt til postmester for Kristiania og omegn. I dag tolker de fleste P som forkortelse for «penge» slik at innskriften tolkes som 16 skilling vinterskysspenge og 12 skilling sommerskysspenge.

I nettbutikken vår finner du nå et flott eksemplar av denne mynten.

 

Corona Danica

Christian IV. sine 2 kroner 1618, 1619 og 1624 ble kalt Corona Danica.  Myntene viser Christian IV. i helfigur på advers, revers avbilder krone med CORONA DANICA nedenfor og kongens valgspråk R.F.P. (Regnat Firmat Pietas= fromhet styrker rikene) over kronen. På folkemunne ble R.F.P. ofte gjort om til «Riket fattes penge». Kongen bestemte at den nye corona danica skulle gjelde som 1 1/2 speciedaler selv om den inneholdt kun 32,5 g fint sølv mens 1 1/2 specie inneholdt minst 38,367 g fint sølv. Dette medførte at verdien i 1625 ble nedsatt til 1 1/3 specie.

En historisk interessant mynt fra vår kanskje mest spennende unionskonge, preget noen få år før det store sølvfunnet på Kongsberg i 1623.

 

 

Marcus Metellus

Marcus Ceacilius Metellus fikk preget denne mynten til minne om sin far, Caecilius Metellus Macedonicus, som spilte en vital rolle i å slå ned opprøret til Andriscus i Makedonia i 148 f.Kr. Andriscus hevdet å være sønn av Perseus, den siste kongen i  Antigoniddynastiet, og han samlet en hær for å frigjøre Makedonia fra romersk styresett. Dette gikk dårlig og Andriscus ble grundig slått i to større trefninger med romerne. Metellus satte en stopper for opprøret og sørget for at Makedonia gradvis ble stabilisert som en romersk provins. Du finner nå et flott eksemplar av denaren som hedrer Macedonicus til salgs i vår nettbutikk.

Phocas

Flavius Phocas Augustus var bysantinsk keiser fra 602-610. Hans tidlige liv er ukjent. Focas kom til makten som leder i opprør mot keiser Maurikios. Han var lite kompetent og veldig brutal mot sine opponenter, innsatte sine egne slektninger i høye militære posisjoner. I år 608 ble det oppført Focassøylen på Forum Romanum til hans ære som siste monumentet bygget på stedet. Focas ble henrettet i oktober 610 etter at Heracleios erobret Konstantinopel.

Vi legger ut solidus fra denne keiseren til salgs i vår nettbutikk, ta gjerne en titt.

Knut den mektige

Knut den mektige, i England kjent som Canute, var konge over England fra 1014 til 1035. Han ble etter hvert også konge over Danmark fra 1018 og Norge fra 1028. Knut styrte over store landområder og regnes for å være den mektigste blant vikingkongene. Dette riket blir også omtalt som Nordsjøriket av historikere. Knut manglet imidlertid en helhetlig forvaltning av riket og det falt ganske raskt fra hverandre etter hans død. Knut fikk preget mynter både i England og Danmark, og vi tilbyr nå en flott sølvpenning som ble preget i England i hans regjeringstid. Mynten er tilgjengelig i vår nettbutikk.

Åpningen av Pulkovo observatoriet i Russland i 1839

Pulkovo observatoriet ligger 19 km sør for St. Petersburg, på Pulkovohøyden i Russland og tilhører Det russiske vitenskapsakademi. Det ble grunnlagt av astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve i 1835 og var et av de fremste i Europa inntil den annen verdenskrig. Bygningen ble designet av den berømte arkitekten A.P. Bryullov på ekstremt praktisk sted. 7. august 1839 kom den store åpningen. Representanter fra Moskva og andre russiske byer, medlemer av vitenskapsakademi og utenlandske delegater deltok i seremonien. Struve holdt en lang tale og det ble delt ut medaljer preget for anledningen. I september kom selve Nikolai I. på besøk og fikk detaljert omvisning fra direktør Struve. Observatoriet ble helt ødelagt under andre verdenskrig men mye av utstyret og biblioteket ble reddet. Bygningene ble restaurert og gjenåpnet i 1954. Observatoriet er i dag en del av UNESCOs verdensarv.

Vi legger ut flott eksemplar av medaljen som ble preget i forbindelse med høytidelige åpningen av observatoriet. Portrett av Nikolai I. samt H.Gube´s signatur på advers. På revers avbildet Pulkovo observatoriet omkranset med 12 stjernetegn. Nydelig medalje i fantastisk kvalitet.

 

 

Olav Klingenbergs samling av antikke mynter

Olav Klingenberg har i mange år vært en lidenskapelig samler av mynter, og det er særlig antikke greske mynter som har vært hans hovedområde de siste årene. For oss i Oslo Myntgalleri er det en stor glede å annonsere at Klingenbergs samling kommer på auksjon i november 2020. Samlingen inneholder et stort antall mynter som spenner fra de tidligste pregningene i Lydia til sene pregninger i det byzantinske riket. Det er ingen tvil om at dette vil bli den mest omfattende auksjonen på antikk mynt som noensinne er gjennomført i Norge.

Samlingen har flere høydepunkter, blant annet en dekadrachme fra Syracuse med stilen til mestergravøren Euainetos. Klingenbergs samling over Syracuse er meget imponerende og dekker det meste av mynthistorien til denne mektige bystaten på Sicilia. Samlingen har også en solid avdeling med mynter fra andre deler av den greske verden, særlig Makedonia og Selevkideriket. Klingenberg har også en fin avdeling med senromerske og bysantinske mynter av høy kvalitet og med flere uvanlige typer. Samlingen favner med andre ord om store deler av den antikke mynthistorien og innehar mynter som vil glede både nybegynnere og etablerte samlere i Norge og utland.

 

Typemynt Frederik III. 1/8 Speciedaler 1665 til salgs i vår nettbutikk

Frederik III var født i 1609 som den nest eldste sønnen til Christian IV og dronning Anna Cathrine. Siden broren døde i 1647, ble det Frederik III som overtok tronen i 1648 da faren døde. Frederik III fikk preget en lang rekke mynter med flotte portretter. Myntene ble preget i Christiania av Peter Grüner som ble utnevnt til myntmester i 1643 og fra 1651 av Frederik Grüner, sønnen til Peter.

Vi legger ut et pent eksemplar av 1/8 speciedaler fra året 1665, siste årstallet av denne myntenheten under Frederik III

Minnerubelen fra 1912 til minne om Tsar Alexander III

 

Denne mynten ble preget av Nikolai den II i 1912 i forbindelse med avdukingen av et monument til minne om Tsar Alexander III som regjerte mellom 1881 og 1894. Monumentet stod på plassen foran Frelseren Kristus-katedralen, men ble ødelagt av Bolsjevikenes herjinger i 1918 under den russiske revolusjonen. Alexander var ganske godt likt av folket og han innførte tiltak som bidro til bedre arbeidsforhold for de nedre samfunnsklasser. Samtidig befestet han sin egen makt ved å innskrenke beslutningsmyndigheten til lokale organer. Alexander mislikte jødene meget sterkt og innførte strenge restriksjoner for hva jøder kunne eie og hvilke posisjoner de kunne ha i samfunnet. Minnemynten viser en byste av Alexander III på adversen mens på reversen ser man av avbildning av det praktfulle monumentet med statuen av Alexander III sittende på en trone. Minnerubelen ble bare utmyntet i 5000 eksemplarer og er i dag sjelden. Vi har nå et meget pent eksemplar til salgs i nettbutikken.

Tetradrachme fra Athen

 

En meget pen tetradrakme fra Athen ligger nå ute i nettbutikken vår. Skal man ha én mynt fra antikken, så er det denne. Tetradrakmene (uglemyntene) fra Athen regnes for å være den første internasjonale handelsmynten og var ansett som «god» mynt av de mange bystatene rundt middelhavet. Det høye sølvinnholdet og den enorme utmyntningen gjorde også mynten til et handelsobjekt i selg selv. Mange av myntene fra Athen ble smeltet ned og brukt til å prege lokale mynter, eller det ble laget kunstgjenstander av sølvet. Flere steder laget man også kopier av uglemyntene, noe som i seg selv viser hvilken status myntene hadde.

Mynten i vår butikk er av en tidlig type og ble sannsynligvis slått mellom 460 og 450 f.Kr.

Ugla på reversen har mer naturlige proposjoner enn på de senere utgavene og er samtidig en del sjeldnere enn disse. En svært vakker mynt med godt bevarte flater og god sentrering!

 

 

 

Christian IV og hebreerne

 

 

 

Hebreere

I perioden 1644-1647 slo Christian IV norske 1-marker og 2-marker som har en ganske spesiell innskrift på reversen. Her kan man lese «IUSTUS JEHOVA IUDEX» hvor Jehova er skrevet med hebraiske bokstaver, derav navnet Hebreer. Oversatt får man setningen «Gud er rettferdig dommer». Christian møtte stor motgang i krigen mot Sverige som brøt ut i 1643, og i sin bitterhet håpet han kanskje på en guddommelig intervensjon som skulle straffe svenskene? Myntene skulle i hovedsak brukes til å betale soldater som kriget for Danmark og kanskje skulle formaningen om rettferdighet fra Gud også gi moralsk støtte til soldatene? Kongens bønner ble uansett ikke hørt og det endte med at svenskene vant krigen og Danmark måtte avstå store landområder til Sverige under freden i Brömsebro i 1645. Det lave sølvinnholdet i hebreermyntene gjenspeiler pengenøden som Danmark led under i denne perioden. Markmyntene er klart underlødige og i 1648 ble myntene satt ned fra henholdsvis 32 skilling og 16 skilling til 28 skilling og 14 skilling.

Vi har nå to flotte hebreere til salgs i nettbutikken, en 1 mark og en 2 mark fra 1644. 1 marken som er avbildet kommer fra Helge Reffs hovedauksjon Oslo Mynthandel A/S nr.28/118, dvs. dette er det beste eksemplaret av denne mynten som Reff fant gjennom over 50 års samling.

1 mark 

2 mark

 

Octavians seier ved Actium

 

Denne mynten er preget i forbindelse med Octavians seier over Marcus Antonius og Kleopatra i sjøslaget ved Actium i år 31 f.Kr. M. Antonius og Kleopatra begikk selvmord kort etter nederlaget og Octavian fikk full kontroll over den viktige kornprovinsen Egypt. Selve mesterhjernen bak suksessen var Octavians mest trofaste general Marcus Vipsanius Agrippa. Seieren ved Actium var helt avgjørende for Octavians tiltredelse som den første Augustus og blir av mange regnet som overgangen mellom den romerske republikken og keisertiden. Vi har nå et flott eksemplar av mynten ute i vår nettbutikk

 

 

17. mai medaljer

De aller første 17. mai medaljene ble preget til avdukingen av Wergelands-statuen på Universitetsplassen i Christiania 17. mai 1881. 17. mai komiteen ble inspirert og i 1882 ble det laget de første «togmerker» for de som deltok i borgertoget. Ivar Throndsen startet en lang tradisjon med å prege 17. mai medaljer etter å ha blitt medlem av 17. mai komiteen på Kongsberg i 1884. Det ble laget store antall eksemplarer av Throndsens medaljer, noe som gjør at det i dag er de 17. mai medaljene man oftest ser. Medaljene ble laget i forskjellige metaller og hadde forskjellige funksjoner som togmerker eller adgangstegn til festlighetene.

Nå nærmer det seg 17. mai og vi fyller på med mange fine 17. mai medaljer i vår nettbutikk. 

Romas første sølvmynter

Didrakmer var de første sølvmyntene som romerne preget og det antas at de første myntene ble slått mellom 300-280 f.Kr. Myntene er svært like de greske didrakmene og romerne lærte nok å prege mynter fra sine greske naboer. De romerske didrakmene skiller seg imidlertid tydelig fra de greske ved å ha innskriften ROMANO. Didrakmen kom til å bli romernes prinsipielle sølvmynt fram til den ble erstattet av denaren i 211 f.Kr. under den andre puniske krig. Det knyttes en del usikkerhet til hvor romerne preget de første myntene, men både Metapontum og Neapolis har blitt nevnt som sterke kandidater for flere av pregningene. Eksemplaret i vår butikk har sannsynligvis blitt preget i Neapolis rundt 270 f.Kr. og viser en flott fremstilling av myten om Romas grunnleggelse.

Ny dato for auksjon nr. 19 og 20 på Grand Hotel i Oslo

Med bakgrunn i den pågående coronakrisen og forbudet mot arrangementer som involverer mange mennesker frem til 15. juni ser vi oss dessverre nødt til å utsette våre planlagte auksjoner nr.19 og 20.
Ny planlagt dato vil være 5.- og 6. september samme sted og klokkeslett.
Vi beklager dette på det sterkeste, men som alle vet er dette utenfor vår kontroll.

 

 

 

50 øre/ 15 skilling 1874

En undersøkelse av myntsirkulasjonens sammensetninig omkring 1872/73 viste at dansk og svensk mynt i betydelig omfang ble brukt i Norge, trass i at forskjellig pengesystem i de tre land førte til ugreie omregninger. Når de norske myntene ble gjort identisk med nabostatens, måtte det virke stimulerende på dette forholdet. Loven av 4. juni 1873 søkte å holde landet utenfor myntunionen- i realiteten betydde den en tiltredelse. Den dobbelte verdiangivelse på de norske myntene gjorde bruken innenfor «den skandinaviske myntunion» enda lettere. Wilhelm Kullrich leverte nye reversstempler til 1 kronen og 50 øren.

Vi legger ut et flott nær usirkulert eksemplar av 50 øre/ 15 skilling 1874

 

Diadumenian

Diadumenian, romersk keiser fra mai 218 til 8. juni 218. Han ble født som Marcus Opellius Diadumenianus i år 208 som sønn av Macrinus. Gutten ble hyllet som Caesar i mai 217, kort tid etter at faren ble keiser (11. april 217) og fikk tilnavnet Antoninus, etter Caracalla. Mynter med Diadumenian som Caesar ble preget i ca. 13 måneders periode. Han ble medkeiser i mai 218 og fikk tittel augustus. Macrinus tapte mot Elagabal 8. juni 218 og ble drept da han prøvde å rømme. Det ble gjort et forsøk på å sende Diadumenian i sikkerhet til parterkongen men gutten ble raskt pågrepet og henrettet. Hans hode ble gitt til Elagabal som trofé.

Dagens mynt er en veldig pen denar fra denne kortvarige keiseren.

 

Mynter fra Rundefunnet

I det herrens år 1725 forliste tremasteren Akerendam utenfor øya Runde på Sunnmøre. Ombord i båten var det 19 pengekister. Av disse ble 5 berget. Resten av pengene ble igjen i og rundt vraket. Der ble de liggende til tre sportsdykkere i 1972 fant store mengder med sølv og gullmynter spredd utover havbunnen. Skatten var gjenoppdaget. Totalt ble det i 1972 og 1973 funnet ca. 50.000 sølvmynter og 6.000 gullmynter.

Vi legger ut noen fine og rimelige eksemplarer av 2 stuiver, sølvmynter fra Rundefunnet.

 

 

Valerian I. AR antoninian

Valerian ble født som Publius Licinius Valerianus i en adelig senatorfamilie i år 193/195/200. Han var gift med Egnatia Mariniana, sammen fikk de sønn, den senere keiser Publius Licinius Egnatius Gallienus. Valerian ble romersk keiser i år 253, han regjerte med Gallienus som medkeiser. Det var mye uro i Rommerike og Valerian og Gallienus delte riket for å løse problemene. Gallenius tok ansvaret for den vestlige delen og Valerian dro østover for å løse den perssiske trusselen. Han oppholdte seg i flere år i øst og fikk Syria tilbake under romersk kontroll. I 259 var han i nordlige Mesopotamia sammen med sine styrker for å slå tilbake persisk aggresjon. Pestutbrudd har betydelig svekket hæren hans og han tapte slaget ved Edessa mot den persiske kongen Shapur. Valerian er den første og eneste romerske keiseren som ble tatt i fangenskap. Livet hans som fange ble veldig kort (døde i 260). Han ble brukt som fotskammel for Shapur når Shapur skulle på sin hest og hans lik ble utstoppet og brukt som trofé i et persisk tempel.

Vi legger ut en flott antoninian fra denne keiseren, preget i Viminacium.